–Det er litt av en ære, sier professor Lærum.
Det er midt på dagen. Den tidligere rektoren ved UiB sitter og venter i vinden på Musèplass. Innenfor de høye dørene holder Yuan Yan, produsent Qiang Fu, kameramann Ying Wang og tolk Lei Wang Hodneland på å gjøre alt klart til opptak. De må rydde skranken og be damen bak den om å gå til side, så Lærum kan intervjues med bysten av D.C Danielssen bak seg i kamerasiktet. Hva han skal snakke om ble avklart i varevognen på vei fra Lepramuseet. Det kinesiske teamet er opptatt av historie. Utvikling fra museum til universitet. De vil ha fortellinger, skjellsettende begivenheter, talende ting.
–Brukte Nansen dette! sier de begeistret når de får se mikroskopet som står i et monter inne på Naturhistorisk Museum.
Forsvant i feiringen
Det er lunsjtider. Dagen begynte for mange timer siden, da varevognen Internasjonalt kontor har leid klappet til ved fortauet utenfor Lepramuseet i Kong Oscarsgate. Ut av vognen spratt Yan, hennes team og Jan Petter Myklebust, direktør for Internasjonalt kontor. Det er Internasjonalt kontor som ordner og koordinerer. Ringer i mobiltelefonen og lager avtaler. Helt siden Den norske ambassaden i Beijing fikk en henvendelse fra China Education Association For International Exchange om deres samarbeidsprosjekt med China Central Television (CCTV) og videresendte melding til UiB har Internasjonalt kontor arbeidet med å tilrettelegge opplegget. Resultatet skal bli et 30 minutters program som skal vises på Kinas svar på NRK, i tillegg til rundt 50 lokale TV-stasjoner i Kina til sommeren.
–De siste to ukene har jeg jobbet med dette på full tid, sier Jon Gunnar Simonsen ved Internasjonalt kontor.
Og vel så det. Siden TV-teamet ankom Bergen dagen før 17. mai har han fulgt med dem overalt. På nasjonaldagen, på intervjuer med Torstein Hjellum og Stein Kuhnle, på omvisning rundt i byen, på “Norway in a nutshell”.
–17. mai ble litt spesiell. Da gikk de to kamerafolkene seg vill. De var så opptatt med å filme paraden med rektor i spissen at de forsvant med toget. Ingen av dem snakker engelsk og ingen av dem hadde mobiltelefon. Så vi måtte rett og slett få politiet til å melde to kinesere med kamera savnet over sambandet. Det ordnet seg da. De ble geleidet tilbake til den blå steinen, ler Simonsen.
–Men de var veldig imponerte over nasjonaldagen. Og Vestlandet, sier tolk Lei Wang Hodneland, som også har hatt travle dager siden kineserne ankom. Programleder Yuan Yan snakker og spør i vei på engelsk, men må oftest få svarene oversatt til kinesisk.
Opptatt av autoriteter
–Hun er en berømt TV-personlighet i Kina, sier Jan Petter Myklebust stolt denne morgenen på Lepramuseet.
Yuan Yan fyker rundt inne i museet, mens daglig leder Sigurd Sandmo forteller om leprapasientenes ublide skjebne.
–Satt Hansen ved dette bordet? –Hvor mange døde? Jeg vil ha malerier og fotografier! Kan vi få mer lys inn i dette rommet?
Yan spør, mens kameramann og produsent sveiper rundt og fotograferer alle detaljer. Snart skal professor Lorentz M. Irgens komme. Han skal intervjues om Armauer Hansen.
–De spør etter nobelprisvinnere og sånt, sier Myklebust høyt i mobiltelefonen.
Han er i ferd med å organisere flere intervjuavtaler for TV-folkene utover i uken. Kanskje kan de få møte Kong Harald under Festspillene?
–De er veldig opptatt av autoriteter. Og viktige ting i universitetets historie, sier Simonsen.
–Do you know some stories about Hansen? spør Yan på sin kinesiskengelsk.
Professor Irgens har kommet. Nå sitter han sammen med Yan og tolk Hodneland for å planlegge intervjuet.
–Og de må helst være rørende, forklarer tolken.
Irgens synes nok ikke mange av historiene er særlig rørende. Men han kan kanskje fortelle om Hansens giftemål med sjefens datter. Eller at han gikk til det steg å infisere seg selv med leprabasiller for å finne ut mer om sykdommen.
–Det er kanskje litt rørende, flirer han.
Så rigges kameraene til og Irgens er i ilden. Hysj. Og unna vei. Lukk dørene.
–Armauer Hansen er et ideal for forskerne på UiB. Hans arbeid er “outstanding”. Og det er ikke noe vi bare synes her i Bergen. Han er også internasjonalt anerkjent, sier Irgens på engelsk.
Avslappende i forhold
Tilbake til Naturhistorisk Museum. Professor Ole Didrik Lærum har akkurat snakket seg varm foran kamera. Om utviklingen fra Bergen Museum til Universitetet i Bergen. Om hvordan rike kjøpmenn i byen donerte midler for å få en forskningsinstitusjon her, om hvordan man allerede tidlig på 1900-tallet hadde et slags mini-universitet her med tette bånd til andre europeiske byer, om våre sterke tradisjoner på medisinsk forskning. Nå er vi på vei i varevognen til neste destinasjon. Nansensenteret.
–Er det ikke veldig slitsomt program? undres vi.
–Nei, dette er avslappende i forhold til hvordan vi er vant til å jobbe hjemme, sier Yan idet bilen svinger inn i Edvard Griegsvei.
I øverste etasje blir vi tatt hjertelig imot av direktør for Nansensenteret, professor Ola M. Johannessen og hans vesle hund Garibaldi.
– I am sorry. I eat dog, spøker Yuan Yan litt senere.
Men ikke denne, selvsagt. For først er det lunsj.
En ekte helt
Professor Johannessen snakker entusiastisk om Nansen Environmental and remote Sensing Center. Doktorgradsstudent Yongqi Gao er også kommet for å spise lunsj. Fortell om hvordan du har det her på Nansensenteret?
– It´s very good, svarer han.
–It´s very bad, spøker Johannessen. –Han kan jo ikke tørre å si noe annet enn at her er bra, siden han snart skal levere doktorgradsavhandlingen sin. Men han gir meg jo kinesiske sigarer, ler professoren.
Stemningen rundt lunsjbordet er lett. Johannessen forteller om alle gangene han har vært i Kina og at han snart skal reise dit igjen som eneste nordmann i en EU-delegasjon. Han forteller om lysbildefilmen vi skal få se om Nansens liv og om en fantastisk film om årstidene på Svalbard. Og at Yan bare må si fra om det er deler av disse filmene hun er interessert i kopi av.
– Good idea, svarer hun.
Så er det tid for å ta noen originale instrumenter fra Nansens skip nærmere i øyensyn. Rett før kineserne filmer den berømte “Nansen bottle” får Simonsen vite at det planlagte kongeintervjuet går i vasken.
–Jeg snakket med Slottet. De sier alle er flyttet til Trondheim, sier han.
Enda godt de fremdeles har forsker og nobelprisvinner Fridtjof Nansen.
–I really admire him, sier Yuan Yan om Nansen etter lysbildefilmen, som på grunn av lydproblemer ble kommentert av Johannessen og simultanoversatt til kinesisk av Hodneland.
Klokken er snart halvfire. Yan er i ferd med å forberede sitt tredje og fjerde intervju. Johannessen har fått en pekestokk i hånden og forklarer hvordan de tolker satelittbilder av snøforhold. Yan virker ikke det minste sliten. Og det er bra. I løpet av de neste dagene gjenstår blant annet intervju med rektor Kirsti Koch Christensen, Festspillåpning uten kongeintervju, studentaktiviteter på Kvarteret og tradisjonell middag på Bryggeloftet. Møte med ansatte på Senter for internasjonal helse, intervjuer med Eystein Jansen og Sigbjørn Grønås ved Bjerknessenteret. Og kanskje konsert med Leif Ove Andsnes.
Søndag drar Yan, Wang og Fu videre. Til Amsterdam, til Universitetet i Leiden og Charles Universitetet i Praha.
-–Vi er i godt selskap, sier Jan Petter Myklebust fornøyd.