– Dagens finansiering av universiteter og høgskoler er ikke innrettet med tanke på politiske prioriteringer som å bidra til kvalitetsutvikling gjennom faglig robuste og profilerte utdannings- og kompetansemiljøer, god arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og til at alle institusjoner satser på områder der de har særlig fortrinn.
Det heter det i mandatet utvalget som skal se på finansieringen av universitetene og høgskolene har fått. Ti år etter at kvalitetsreformen ble innført er det ifølge regjeringen på tide å se på om dagens finansieringsmodell er god nok.
Bør noe gjøres noe med?
– Vi skal se på om det er noe som peker seg ut, og som det bør gjøres noe med, sier Steinar Vagstad.
Han er professor ved Institutt for økonomi ved UiB, og sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget sammen med både vitenskapelig og administrativt ansatte fra universitets- og høgskolesektoren, samt studenter. Fanny Duckert, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, skal lede utvalget.
Dagens finansieringsordning er delt i tre: En basiskomponent, som utgjør 60 prosent, en resultatbasert undervisningskomponent og en resultatbasert forskningskomponent.
Noe av det utvalget er bedt om å se på, er om det er hensiktsmessig å gi institusjonene større økonomisk handlingsrom eller i større grad tildele midler til særskilte formål. De skal også vurdere om en resultatbasert budsjettmodell bør videreføres eller om bevilgningen bør gis som en ramme uten kobling til resultater og effekter av forskning, utdanning og formidling.
– Ordningen med tidsskriftrangeringer, som er viktig for forskerne, men som ikke er viktigst rent økonomisk sett, kunne nok vært organisert på mange andre måter, sier Vagstad.
Han viser til ordningen med rangering av tidsskrifter, der tidsskriftene er plassert etter nivå, og der man får poeng etter hvor man får det vitenskapelige arbeidet sitt på trykk. Antall poeng man oppnår gir i den andre enden belønningsmidler.
Basis eller belønning
Utvalget er bedt om å se på om en resultatbasert budsjettmodell bør videreføres. Og dersom man velger dette: Hvilke indikatorer bør inngå i modellen, og hvilken styrke bør insentivene ha?
– Finansiering av studieplasser er en stor del av kaken. Skal dette gjøres bare gjennom basisbevilgninger, eller skal det også gjøres gjennom belønningsmidler, spør Vagstad, og legger til.
– Linjen under rektor Grønmo var at man ikke ville opprette studieplasser med mindre de var fullfinansiert, legger han til.
Senest etter årets opptak sa daværende viserektor Kuvvet Atakan at UiB bare øker tallet på studieplasser når de er fullfinansiert.
Ministeren har ambisiøse mål
Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen utgangen av 2014.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier i en pressemelding at regjeringen har ambisiøse mål for høyere utdanning og forskning.
– Finansiering er ett av de viktigste virkemidlene for å nå disse målene og bidra til vår framtid som kunnskapsnasjon.
– Vi kan gjøre mye på et år. Men en ny regjering kan jo ville gi oss et annet mandat, humrer Vagstad.
Forsidefoto: Paul Erik Rosenbaum
