Selskapet Aqua Bio Technology asa (ABT), som framstiller zonase til bruk i kosmetikk, springer direkte ut av molekylærbiologiske forskning som Walther og hans kolleger ved UiB har stått for. Nå håper de at deres bedrift kan inspirere andre forskere til å se verdien av forskningen sin - bokstavelig talt.
– Forretningsideen til ABT er bygd rundt et enzym som kalles zonase. Hva er dette, og hvordan ble det oppdaget?
– Zonase er et enzym som bryter ned proteiner i lakselarvens eggeskall (zona) og derved bidrar til at laksen slipper ut av skallet. Zonase lages av fiskelarven, men skilles ut til fostervannet mellom larven og eggeskallet. Herfra utøver det sin biologiske funksjon som “protease-enzym”. Denne aktiviteten kan måles som nedbrytning av proteiner. I jakten på dette molekylet møtte vi betydelig faglige utfordringer. Proteaser er oftest ustabile og forsvinner mellom fingrene på forskeren dersom ikke spesielle rådgjerder nyttes for å stabilisere dem. Slik var det også med zonase. Til slutt bestemte vi oss for å bruke metoder som ødelegger aktiviteten til alle kjente proteaser, men som i det minste ville avsløre hvor zonase-restene befant seg.–
– Vi fant zonase-restene, men bestemte oss heldigvis for å teste om zonasen virkelig var inaktivert. Overraskelsen var stor da vi i 1996 oppdaget at zonasen levde i beste velgående, og at det altså var ganske andre grunner til at det hadde forsvunnet for oss under opprensingsarbeidet. Disse funnene gjorde det klart at zonase var et nytt og annerledes enzym sammenlignet med de over 500 velkjente proteaser som vitenskapen har beskrevet. Det var tilgang på materiale fra norsk lakseoppdrett som gjorde vår oppdagelse mulig.
– Oppdagelsen ble gjort av CJ Rong og meg selv som del av et doktorgradsarbeid, men det ble først publisert i form av en patentsøknad. Den gangen fantes ingen BTO som kunne hjelpe oss med slikt, så selve patenteringen ble mulig ved at lakseoppdrettsbedriften a/s BOLAKS i Fusa sa seg villig til å betale for det. Senere ble selskapet a/s Aqua Bio Technology (ABT) stiftet for å utnytte zonase til kommersielle formål.
– Hvordan oppsto ideen om at zonase kunne brukes i kosmetikkprodukter?
– Zonase har to mulige biologiske mål, nemlig fosterhinnen (eggeskallet) og fiskelarvens tynne hud før larven svømmer ut og må overleve på egen hånd. I begge tilfelle er zonase en meget effektiv protease som kan fjerne død hud (hornhud), i likhet med de plante- og frukt-proteaser som kosmetikkindustrien i dag anvender for å fjerne død, gammel hud hos mennesker. Denne fjerningen gir den dypere og levende hud et naturlig signal til fornyelse.
– Fordi zonase i tillegg er nokså unik når det gjelder å tåle organiske midler i hudkrem, var slike anvendelser blant de første som ble utprøvd. Resultatene var over all forventning og førte til et samarbeid med en liten kosmetikkbedrift i Sandefjord. Dette tillot oss å utvikle en virksom krem sammen. Kremen ble lansert i 2005, og siden er kremer med zonase introdusert i mange land i og utenfor Europa.
– Hvordan har du opplevd prosessen fra grunnforskning til forretningsvirksomhet?
– For det første mener jeg dette skillet er uhistorisk og feilaktig. Se bare på Pasteur som grunnla nye vitenskaper gjennom oppdrag for ulike franske industrier som silkeproduksjon og ølbrygging. Bare i ettertid ble den viten han skapte erkjent som grunnleggende. Pasteur selv protesterte mot dette oppkonstruerte skillet. “Det fins bare god eller dårlig forskning”, hevdet Pasteur. Hensikten med forskningen er sekundær og av mindre betydning.
– Selv opplevde jeg som doktorgradsstipendiat den genteknologiske revolusjonen i San Francisco på 1970-tallet. Da ble blant annet insulin for første gang fremstilt genteknologisk ved University of California SF hvor jeg arbeidet. Til min store overraskelse fortalte de kollegene som gikk inn i store selskaper at det var en lettelse å jobbe i industrien. Her trengte man ikke overbevise konkurrerende kolleger om at man fortjente å få av de knappe midler til grunnforskning. Disse bedriftene drev ren grunnforskning, riktignok med et kommersielt mål, men man aksepterte at vitenskap var nøkkelen til suksess. Forskerne fikk midlene på dagen dersom de argumenterte godt nok. Vi mottok ved UiB støtte fra Forskningsrådet i perioden 1977 til 1996. Men ethvert forslag om nybrytende grunnforskning ble avslått med henvisning til at det var for få referanser til vitenskapelig litteratur. Men hvordan kan man referere til oppdagelser som ikke er gjort ennå? v
– Derimot hadde Aqua Bio Technology i Fusa ingen problemer med å finansiere forskning som kunne gjøre deres investering mer verdifull. Jeg vil anbefale andre å prøve dette. Da vil man se hvor arbitrært Forskningsråd og universitet prioriterer etter ikke-vitenskapelige kriterier som arbeidsplasser, motebetonte satsingsområder eller politiske fiksfakserier.
– ABT fikk en del oppmerksomhet i fjor, da NRK-programmet Forbrukerinspektørene laget et innslag om hudkremen basert på zonase. Der hevdet de at reklamen for kremen lovet mer enn den kunne holde. Hva ble resultatet av denne saken?
– Innslaget på FBI fikk min søster til å spørre meg strengt om hva vi egentlig holdt på med. Vi ble aldri intervjuet av FBI, fikk aldri anledning til å oppklare de misforståelser deres programleder serverte, og vi har i følge myndighetene aldri solgt noen ulovlig ingrediens. Tvert imot mottok ABT i desember 2006, før FBI-programmet, et vedtak om at Zonase var å regne som et kosmosøytikum, og altså ikke som en medisin. Da vi sendte dette til FBI samme dag som programmet skulle sendes, la FBI inn én setning i slutten av innslaget om at “nå var alt i orden”. Hvordan kan man klage når FBI tross alt konkluderer med at alt nå er i orden?
– Vi gjorde det ikke av følgende grunn: Ingen andre proteaser enn zonase er blitt klassifisert som et kosmosøytikum. ABT fikk også samme klassifisering i EUs strengeste nasjonale kontrollorgan. De kommersielle aktørene innså at zonase nå var blitt en meget verdifull ingrediens med en enestående markedsposisjon som den første og eneste “ufarlige protease”. Så vi satset altså heller på å høste de kommersielle gevinstene av zonase. I november 2007 var derfor Aqua Bio Technology asa blant 3 av 19 selskap som ble akseptert for opptak av Oslo Børs, og som i løpet av desember klarte å hente inn den kapital som notering på Oslo Axess krevde.
– Det er mange år siden zonase ble oppdaget og patentert. Hva dreier forskningen din seg om i disse dager?
– Vi har fått kontinuerlig støtte av ABT til fri grunnforskning omkring de gener og prosesser som inngår i fødselsprosessen i den seksuelle livssyklus. Dette gjelder helt sentrale vitenskapelige mysterier som omtales som “Darwins 2. variasjonslov”, eller rett og slett sex. Zonase er et unikt molekyl som inngår i denne syklusen. Vi ser at “Darwins 1.variasjonslov” (mutasjon & arv) fant sin forklaring i oppdagelsen av DNA-strukturen. Vårt løsningsforslag på Darwins 2. variasjonslov fra 2000 gav meg et friår på Princeton, og til høsten starter jeg av samme grunn et friår på Yale, hvor jeg til våren flytter til Harvard for om mulig å bli noe klokere på hvorfor og hvordan de nye genene vi har oppdaget virker i kroppen under normale forhold og ved sykdom. Det gleder jeg meg til!
