Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Travle hverdager gir lite rom for samtale, og På Høyden følger pedagogenes oppfordring om å opprette et eget snakkehjørne. Med jevne mellomrom inviterer vi opptatte personer inn for en prat.
Denne gangen er det jussprofessor Henry John Mæland som tar seg tid til en prat. Mæland er nylig utnevnt til leder for utvalget som skal granske straffesakene mot Fritz Moen. “Moen-saken” er blitt en av Norges mest omtalte justismordsaker, etter at Moen i august posthumt ble frikjent for det andre av to drap han var dømt for. Moen ble frikjent for det første i 2003. Han sonte til sammen 18 år av straffen for de to drapene som ble begått på slutten av 70-tallet. Etter den siste frifinnelsen besluttet justisminister Knut Storberget at straffesakene skulle granskes. De fleste profilerte justismordsakene i Norge – Lilandsaken, Moensaken og Rødseth-saken, for eksempel, skriver seg alle fra nokså langt tilbake i tid. Tror du faren for justismord generelt har blitt mindre i Norge i dag? – Fra politiets side har det i de siste årene i alle fall vært gjort noen grep i forhold til etterforskningen. Dette gjelder særlig i forhold til gjennomføringen av politiavhør for å sikre seg mot falske tilståelser. Men faren for justismord vil alltid ligge der. Det er en del av mandatet vårt å foreslå regelendringer dersom granskningkommisjonen kan påvise endringer som kan bidra til i større grad å sikre oss mot uriktige domfellelser. Disse sakene har generert enormt med publisitet i media – både da de pågikk, og i ettertid. Er media for ivrige etter å moralisere i ettertid, og for lite kritiske i forhold til sin egen rolle underveis i saken? – Ja, dette er mitt inntrykk. Media går også nesten alltid i flokk. Alle mener det samme til enhver tid. Tror du Fritz Moen ville blitt behandlet annerledes av politi, påtalemyndighet og media i dag, dersom saken var oppe nå, over 25 år senere? – Dette spørsmålet bør heller stilles meg etter at vi har avlevert vår rapport. Enkelte hevder at det for vanskelig å gjenoppta nye saker i Norge, når det dukker opp nye bevis. Er du enig i det? – Å gjenoppta en straffesak 20 år senere enn første dom, vil normalt være problematisk etter som viktige vitner vil være døde og det for øvrig vil være grodd mose på mange av de sentrale bevisene. Hva tror du slike saker gjør med folks oppfatning av rettssystemet i Norge? – At tilliten svekkes. Kan en slik granskning som denne du skal lede bidra til å gjenopprette noe av den skaden som har skjedd? – Det tviler jeg på. Men granskningen kan være et av mange bidrag til at rettspleien kan forbedres. Foruten å lede justismordgranskning, hvilke planer har du for høsten? – Jeg skal i alle fall en uke til Spania.