Det nye instituttet skal omfatte de kliniske fagområdene, samt biomaterialer og samfunnsodontologi, som har vært en del av Odontologisk institutt.
– Etter seks år med diskusjoner, ble det vedtatt at Det medisinske og Det odontologisk fakultet skal slås sammen fra nyttår. Hva er dine forventninger til det nye fakultetet?
– Seks år er lang tid, og dette har gitt tid til en gradvis tilvenning til tanken om et felles fakultet som nå er en realitet. Jeg har forventninger om at UiB og det nye fakultetet er sitt ansvar bevisst når det gjelder å gi odontologimiljøet i Bergen de rammebetingelser som skal til for at vi kan være konkurransedyktig, spesielt nasjonalt i forhold til Oslo og Tromsø, men og i internasjonal sammenheng. Siden vi er et lite fagmiljø har marginalisering har vært den store redselen i sammenslåingsprosessen.
– Hva vil være dine viktigste oppgaver fremover?
– Som nytt institutt i et sammenslått fakultet, er det mye som skal tilpasses. Alle ansatte i administrasjonen vil ikke være på plass ved årsskiftet. De viktigste oppgavene blir derfor å bygge opp og sikre gode ordninger som kan støtte opp om våre primæroppgaver undervisning og forskning. I denne prosessen må det jobbes på kort og lang sikt.
– Statsbudsjettet ga heller ikke i år midler til nytt odontologibygg, og dekanus Magne Raadal mener man må halvere antall tannlegestudenter. Hvordan er stemningen i det odontologiske fagmiljøet nå?
– Selvfølgelig er det trist at det ikke ble midler til nytt odontologibygg. På den annen side ville det uansett tatt noen år før et nybygg var en realitet og klart til innflytting. Oppgavene vi skal jobbe med er de samme selv om rammebetingelsene vi nå har kan være vanskelige. Min målsetting må derfor være å få opp en god stemning i hverdagen som vi siden kan ta med oss inn i et nybygg. Uten en god stemning i fagmiljøet kan vi få uønskede nisser med på det framtidige flyttelasset.
– Hvorfor begynte du med odontologi, og hvilke områder er det du har jobbet mest med selv?
– Som for de fleste er yrkesvalg ofte tilfeldig - egentlig hadde jeg tenkt å bli veterinær. Men etter fullført utdannelse begynte jeg i Nord-Norge som distriktstannlege, og distriktstannlege var jeg de neste ti årene. Når jeg siden begynte på universitetet var det naturlig at valget falt på endodonti som har å gjøre med forebyggelse og behandling av infeksjoner i tenner og omkringliggende kjevebein. Det var i dette faget jeg hadde min dårligste teoretiske karakter som tannlegestudent, og derfor det faget jeg hadde mest å vinne på. Siden endodonti vært mitt spesialfelt både ved universitetet som professor og som privatpraktiserende tannlege i henvisningspraksis.
– Hvordan står det til med tannhelsen i Norge, og hvilke grep mener du man kan ta for å gjøre den bedre?
– Generelt har vi ingenting å skamme oss over når det gjelder tannhelsen i Norge. Tannleger, først og fremst i den offentlige tannhelsetjenesten, har gjort en stor innsats gjennom mange år. Når det gjelder ytterligere bedring av tannhelsen må vi huske på at god tannhelse ikke skapes ved å reparere sykdom. Paradoksalt nok kan en si at vi har oppnådd målet når vi har gjort oss selv overflødige. En ytterligere bedring i tannhelsen må komme innen forebyggende arbeid. Her er det nok ennå et potensial.
