– Akkurat nå er det rundt 6000 fisk i tankene, vi kjører på 15 prosent bruksgrad. Men ved full kapasitet kan det være kanskje 40.000 fisk i dem, sier han. Vi befinner oss i et dunkelt belyst, varmt, fuktig rom på Høyteknologisenteret. På et areal på størrelse med en liten studenthybel står nærmere 1700 tanker oppstilt i 6 rekker. Tankene huser sebrafisk, i forskjellige livsstadier: Alt fra yngler til fullvoksne individer.
Sebrafisken er velkjent som akvariefisk – den er liten og hardfør, og har flotte striper. Men Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt har ikke investert i kjempeanlegget fordi fisken er pen å se på. De bruker fisken som modellorganisme.
– Sebrafisken legger store mengder egg regelmessig – og mye av forskningen foregår nettopp på fiskeegg, forklarer Savolainen.
Bedre enn bananfluer
Det er mange andre modellorganismer som er brukt i forskning. Alt fra bananfluer via hvite mus til griser – men sebrafisken er godt egnet og populær – ikke bare som modellorganisme for andre fiskearter, men også for andre dyr – til og med mennesker. Den er nemlig et godt kompromiss mellom det som er praktisk enkelt å drifte, og det som er nært oss i slekt.
– Sammenlikner vi med oss mennesker, er sebrafisken nærmere oss i slekt enn bananfluer. Mus er nærmere oss igjen, men det er en stor fordel å studere fisk i for eksempel utviklingsbiologi: Du trenger ikke avlive moren for å få tilgang til fostrene. Hos mus må du gjøre det – her trenger vi bare følge med på eggene. Det blir mer effektivt, humant og kostnadsbesparende, forklarer Savolainen.
Det skader selvsagt ikke at de formerer seg villig i fangenskap, og er forholdsvis enkle å holde i live.
Knep mot kannibalisme
– Livet deres går stort sett ut på å spise og ha sex, sier Savolainen med et smil.
Appetitten deres er imidlertid så glupsk at Savolainen må ty til noen enkle knep for å unngå kannibalisme i stor skala. I akvariene med kjønnsmoden fisk, ligger det en rist i bunnen – grovmasket nok til at eggene kan falle gjennom – men ikke foreldrene.
– De gyter nær sagt hele tiden, men de spiser fort eggene også, forklarer han.
Akvarier kan være en forholdsvis enkel hobby, men når det blir 1680 av dem blir det en heldagsjobb og vel så det. Savolainen holder konstant oppsikt med vannkvaliteten. Vannet skal holde pH på nøyaktig 7, og 27-28 graders varme. Konduktivitet og pH måles jevnt, i tillegg til mengden av fosfat, nitrat, nitritt og ammonium.
Tar godt vare på bakteriene
Vannet sirkulerer hele tiden og blir filtrert og renset etter alle kunstens regler, og noen til. Først passerer det gjennom mekaniske filtre – først grove, så mer og mer finmaskete. Filtrene blir bare skylt når de er tette – vasking vil nemlig virke mot sin hensikt:
– Det ville tatt knekken på bakteriene i filtrene, og de er faktisk en viktig del av filtreringssystemet, forklarer Savolainen.
Restvannet som kommer ut, skal det imidlertid ikke være bakterier i. Det er det heller ikke – det tar nemlig det ultrafiolette lyset seg av, som bestråler vannet før det blir sendt tilbake i systemet. Og vips er vannet helt rent. Nesten, i alle fall.
– Det eneste vi ikke blir kvitt, er hormoner. Derfor kan fiskene påvirke hverandre – selv om de ikke er i samme tank, forklarer Savolainen. Derfor er ikke alle tankene koblet til det samme sirkulasjonssystemet – bare de som er langs samme vegg. Til sammen er det fem slike grupper som hver deler sirkulasjonssystem.
Fortsatt i innkjøringsfasen
Litt av vannet blir imidlertid også skiftet ut underveis. Og det er ikke akkurat vann rett fra springen: Et digert, finurlig osmoseanlegg fjerner nesten alle ionene som er i vannet – som da blir så rent som det er praktisk mulig å få det. Kjører anlegget på full kapasitet, kan det fjerne ionene fra 2400 liter vann i døgnet. Det er imidlertid ikke nødvendig – selv om Savolainen bytter rundt 10 prosent av vannet i døgnet.
– Det er langt mer enn det man ville gjort i et hjemmeakvarium. Men her fôrer vi fiskene mer, og da stiger nivået av næringsstoffer fort i vannmassene. Derfor må vi rense vannet så grundig og bytte ut såpass mye hvert døgn. Og derfor må vi også holde vannkvaliteten under oppsikt konstant, forteller Savolainen.
Anlegget har vært oppe og gått i rundt ett år nå, og Savolainen karakteriserer det fortsatt som en startfase.
– Foreløpig er bare to forskergrupper i gang med forsøk her – men på etter hvert regner vi med at flere kommer i gang, og at vi har 5-6 forskergrupper i gang samtidig. Da blir det også mer fisk her, konstaterer Savolainen.
