– Nå går vi bare og venter på at ryggimplantatet skal ryke, smiler Odd-Johan Lundberg bak vernebrillene. Den servohydrauliske materialtesteren har vridd og dunket på skruene og metallstengene i en ukes tid, og nå nærmer visst reservedelene i modellryggsøylen seg snart tålegrensen.
Stål i ben og armer
I dag er det foreløpig bare avdelingsingeniør Lundberg ved Odontologisk institutt og hans kompanjong fra Helse-Bergen, Irene Ohlen Moldestad, som er til stede i laboratoriet i Overlege Danielsens hus. Men de venter mer besøk i løpet av dagen. Utstyret, som er samfinansiert av universitetet, Helse-Bergen og Innovest, benyttes av forskere fra mange ulike fagfelt. Det er også etterspurt av private aktører.
Lundbergs stolthet MTS 858 Mini Bionix II, pumper i vei bakerst i lokalet. Den kan utføre realistiske belastningstester på ulike biomaterialer som brukes til å erstatte vev eller gjenopprette funksjoner i kroppen. I denne utmattelsestesten av ryggimplantatet, har MTS’en gitt delene et god dytt 10.000 ganger daglig for å sjekke motstandskraften. Maskinen, som kan legge på et tonn i hvert trykk, har etter en jevn stigning en drøy uke, nå en kraft på 750 Newton.
– På oppdrag fra Helse-Bergen har vi siden slutten av 90-tallet testet alle slags ortopediske biomaterialer. Det er kjempeviktig å vite så mye som mulig om hva som fører til slitasjeskader, hvor mye friksjon materialene tåler og om hva som skjer i tiden før det eventuelt blir bøyd eller knekker. Denne maskinen kan i tillegg til å teste aksialt også gjøre vridningstester, sier Lundberg og viser frem en plastikklegg med margnagling.
Hvert år får 40 000 nordmenn satt inn nagler, skruer og ståltråd etter beinbruddsoperasjoner, og undersøkelsene av materialene betyr ikke bare bedre kontroll og veloverveide materialvalg, men kan også bidra til utvikling av nye produkter.
Ekte vare
Vanligvis gjøres testene mest mulig realistisk ved at materialene først blir operert inn i ekte menneskebein, men da er det legene som holder i knoklene, mens Lundberg kontrollerer knapper og holder oversikt med grafene som popper opp på pc-skjermen.
– Siden jeg ikke var vant med det, var det litt ubehagelig første gangen, men nå tenker jeg ikke over det, sier Lundberg som forteller at det for tiden også pågår testing av hofteproteser for geiter på labben.
Her har de nå to MTS-modeller og det er nesten ikke grenser for hvilke materialer de kan teste.
– Et morsomt prosjekt var da forskere fra universitetet skulle kartlegge hvor mye som skulle til for å få frø til å spire, og de så da spesielt på forskjeller på før og etter at frøene var fordøyd av fugler. MTS’en har også vært brukt i arbeidet med å identifisere eventuelle svakheter i ryggvirvlene til oppdrettlaks, forteller Lundberg og legger til at ellers er testing av tenner og tannmaterialer det de gjør mest av.
Lederen for biomaterialgruppen Nils Roar Gjerdet har nettopp dukket opp i døråpningen, og blir glad for å se MTS’en i blitzregn.
– Innen tannhelsefagene har det vært lang tradisjon for forskning på materialer, og de medisinske miljøene har også fattet mye større interesse for dette de siste årene. Karakterisering og testing av materialer er imidlertid viktig innen svært mange felt. Tenk bare på satsingen på nanoteknologi! En målsetning her er jo å utvikle helt nye materialer og da er jo slik kunnskap helt avgjørende, sier Gjerdet.
