Offentliggjøringen av det nasjonale programmet for Ibsenåret 2006, er blitt etterfulgt av debatter om Norges bruk av den feirede forfatteren som merkevare. Torgeir Skorgen ved UiB har blant annet pekt på at Ibsenåret lett kan bli en kommersialisert variant av den norske misjoneringsiveren, og hevder i en kronikk i Aftenposten at det legges opp til en Ibsen-forståelse som både bidrar til å re-etnifisere det norske “vi” og eksotisere “de andre”.
Daglig leder for Ibsen 2006 Bergen, Siri Meyer, synes debatten er interessant og viser til at dette perspektivet er utgangspunktet for et seminar som Skorgen arrangerer i november sammen med Knut-Ove Arntzen fra Seksjon for teatervitenskap.
– Jeg kan være enig i at Ibsen lett blir hauset opp som en nasjonalhelt, uten tanke på at han faktisk ikke var så glad i Norge. Han bodde 27 år i utlandet og var kritisk til det norske nasjonsbyggingsprosjektet, sier Meyer, som har vært opptatt av at jubileet i Bergen skal være mer enn et fyrverkeri og feiring av det norske.
Internasjonalt blikk
Til helgen lanseres nettsidene til Ibsen 2006 Bergen, og her vil samtlige arrangement bli grundig presentert. Rammen for Ibsenåret i Bergen er «den unge Ibsen», både i bokstavelig og i overført betydning: «Ibsen for ungdom», «ung dramatikk», «den nye Ibsen» og «Ibsen for et nytt publikum», men også den internasjonale Ibsen har fått stor plass i programmet.
Konferansen ”Local and global: Ibsen in between East and West”, som samler forskere fra blant annet Østerrike, Polen, Russland og USA, innledes for eksempel med en tospråklig forestilling hvor den norske Ibsen møter den tyske. Internasjonale forskere skal også diskutere kjønn i forhold til Ibsens’ verk. I konferansen ”The sexed Ibsen” i mai, skal blant annet professor Atle Kittang delta. Han er også blant bidragsyterne til sesjonen ”Ibsens tvil - og vår egen”. I programmet heter det at ”Utfordret av Ibsens gjennomborende blikk på alt menneskelig omkring oss, ønsker arrangørene velkommen til foredrag og samtaler med søkelys på Ibsen, men også på psykiatri, pedagogikk, rus, kunst, menneskerettigheter og humanitet i det 21. århundre”
Ibsen får SMS
Selv gleder Meyer seg kanskje mest til prosjektet ”Innovatørene kommer” som skal reflektere over ”det nye” og hva det vil si å være et skapende menneske gjennom foredrag, samtaler og kunstneriske innslag.
– Innovasjon er noe som etterspørres overalt, fra politikken til næringslivet og kunnskapsbedrifter. Ved å undersøke noen innovative strategier hos kunstnere, forskere og entrepenører vil vi finne ut hva dette betyr, sier Meyer.
I forbindelse med Ibsenmarkeringen, har hun selv også prøvd ut nye sider ved seg selv. På Ibsens fødselsdag 20. mars, lanseres ungdomsboken ”Ibsen på frifot”. Meyer lar her Ibsen stige ned fra sokkelen fordi han er lei av å være et nasjonalmonument. På en vandring rundt i Bergen by treffer han blant annet på noen av sine figurer som Hedda Gabler, Nora og Peer Gynt. Samtidig må Ibsen forholde seg til en rekke tekstmeldinger hvor ungdom kommenterer stykkene hans.
– Dette har vært et skikkelig moro prosjekt hvor jeg har prøvd å la den historiske Ibsen møte samtiden. Å skrive fiksjonsfortellinger og for ungdom, har vært en ny og spennende opplevelse for meg, sier Meyer.
I løpet av Ibsenåret i Bergen kan mange få ta del i nye opplevelser og Meyer ønsker at dette blir opplevelser som setter spor og gir varig verdi.
