Kirsti Lothe Jacobsen ved Det juridiske fakultetsbibliotek ved UiB har lest seg gjennom hele Ibsens samlede verker med juridiske briller på. Dette er nå blitt til en utstilling på biblioteket på juss.
– Jo mer jeg leser, jo flere juridiske poenger ligger skjult i replikkene, sier juristen begeistret.
– Ta for eksempel når Hedda Gabler brenner avhandlingen til sin gamle beiler Løvborg. Her tar Ibsen feil når han sier i stykket at det er ulovlig å brenne hittegods. For dette er ikke hittegods, som defineres som at man ikke vet hvem som er eier. Derimot er Hedda Gablers handling etter lovens bokstav å anse som skadeverk, sier Lothe Jacobsen ivrig.
De juridiske sidene ved Ibsen er et tema som ikke er behandlet i Ibsen-forskningen eller i jussen. I mange av stykkene sine har han gitt små og store antydninger om, og henvisninger til, lov og rett på slutten av 1800-tallet.
Kvinners stilling
Ved disse henvisningene har Lothe Jacobsen lett etter lovgrunnlag eller juridisk teori rundt temaet og funnet fram bøker og andre skrifter som behandler det. Hun har blant annet sett på Ibsens forhold til kvinnesak, familierett, strafferett og rettspolitikk. Ibsen har i en lang rekke av sine samtidsdramaer belyst datidens lover og samfunnsregler ut fra et kvinnelig perspektiv. For eksempel har Ibsen i forarbeidet til ”Et dukkehjem” gitt uttrykk for en fundamental forskjell i samfunnets syn på kvinner og menn gjennom lover og leveregler.
”Der er to slags åndelige love, to slags samvittigheter, en i manden og en ganske anden i kvinden. De forstår ikke hinanden; men kvinnen dømmes i det praktiske liv efter mandens lov, som om hun ikke var en kvinde men en mand.”
Lokkes til selvmord
– Det var utelukkende menn som kunne disponere over felleseie. Dette er et sentralt moment i alle Ibsens skuespill. Dette at kvinnene er fanget. Ta for eksempel Hedda Gabler igjen. Hun sitter der fullstendig uvirksom. Hun får overtalt Eilert Løvborg til å ta livet av seg, og føler da at hun lever, sier Lothe Jacobsen.
Hvorvidt Hedda kunne bli straffet for medvirkning til Løvborgs selvmord, er usikkert, men hun hadde en svært sterk psykologisk medvirkning, påpeker universitetsbibliotekaren. På Ibsens tid var det Kriminalloven som gjaldt. Der ble det forutsatt at medvirkning til drap skulle falle inn under drap og at medvirker kunne straffes for mord selv om ikke selvmord var straffbart.
Peers slavehandel
Peer Gynt var en annen som hadde problemer med å holde seg innenfor lovverket. Blant annet drev Peer med slavehandel ut fra USA.
Her må man ifølge UiB-juristen skille mellom slavehandel, som var tillatt i USA, og import av slaver som var forbudt. Det må derfor være USAs regler angående slavehandel Peer Gynt måtte dømmes ut fra og hadde han blitt tatt med slaver under dekk ville han ha vært ille ute. Han hadde også brutt norsk lov, men spørsmålet var om han kunne dømmes for det etter 30-40 år i utlendighet.
Kirsti Lothe Jacobsens favorittfigur hos Ibsen er Doktor Stockmann fra En folkefiende. Når Stockmann avdekker at byens kurbad er forurenset og sier fra om dette blir han selv straffet.
– Dette illustrerer mer enn noe annet Ibsen-stykke forholdet mellom retten og makten, sier Lothe Jacobsen. Hun legger til at i dag brukes sitater av Ibsen flittig i juridisk faglitteratur for å illustrere juridiske spissfindigheter.
