I et TV-studio i Kairo sitter predikanten Muhammed Hassan i en konservativ islamsk hvit kjortel og hodeplagg. Han forkynner sakte med en mild og poetisk stemme. Med høyarabisk aksent og nærmest på rim utrykker han et konservativt syn på islam. Hver gang han kommer til et viktig poeng, hever han pekefingeren. Veggen i bakgrunnen er malt med profetens og hans følgesvenners navn.
I et annet studio i Tsjekkia sitter den egyptiske TV-predikanten Amr Khaled. Han fekter med armene og øynene flakker febrilsk fra den ene til den andre siden. Han snakker raskt og høyt. Blant publikum sitter flere kvinner med fargerike hodeplagg i ulike varianter. Khaleds show avbrytes kun av arabisk popmusikk og reklamer.
Det er ramadan 2008 og TV-krig i Egypt. De ti siste årene har det oppstått en bølge av TV-predikanter som forsøkt å forme den muslimske ungdommers moral. Landets fremtid står på spill.
– Oppblomstringen av TV-predikanter en viktig faktor til den religiøse og politiske vekkelsen i den arabiske og muslimske verden i dag, sier førstelektor John Erik Sætren, ved Institutt for fremmedspråk.
Artikkelen fortsetter under bildet.Muhammed Hassaans doktrine innebærer en avvisende holdning overfor andre muslimske retninger, religioner og sivilisasjoner. Han er pietistisk og konservativ i forhold til kjønnsroller. Han argumenterer for heldekkende niqab for kvinner, og et svært konservativt kjønnsrollemønster. (Foto: YouTube)
Ramadan-programmer
I sin nylig avlagte doktorgradsavhandling har Sætren studert hvordan de to mest populære TV-predikantene Amr Khaled og Muhammed Hassaan prøver å påvirke ungdommen under ramadan. Fastemåneden er tiden for å bekjenne sine synder og mulighet for forbedring. Ramadan er høytid for TV-predikanter.
Via fjernsynet bygger de to predikantene opp to forskjellige autoriteter. Khaled legger vekt på kunnskap og det moderne og globale. Mens Hassaan har kunnskap om den pietistiske muslimske arven.
– Hassaan står for konservative islamske verdier og ønsker å bygge nåtiden i kraft av samfunnet slik det var på profetens tid. Khaled er opptatt av en mer tolerant variant av islam, hvor vestlige verdier godt kan få innpass. Forskjellene kommer tydelig til uttrykk gjennom fjernsynsproduksjonen, sier Sætren.
Forkledd politikk
Selv om predikantene først og fremst formidler religion, finnes det politiske budskap og håp om samfunnsendring innbakt i forkynnelsen. Ettersom Mubaraks regime sensurerte fjernsynskanaler som ikke passet politikkens hans, måtte TV-predikantene forkle kritikken ved hjelp av historiske fortellinger fra Koranen
– Predikantene uttrykker gjerne sitt innhold med stor kløkt. De ytrer ikke samfunns- og politisk kritikk veldig tydelig, men gjør det gjennom historier fra den islamske litteraturen. Budskapet utrykkes gjennom fortellinger fra Koranen og hadithene der karakterene representerer modeller for riktig handling, som i mange tilfeller åpenbart kan tolkes som kritikk mot makten, sier Sætren.
Artikkelen fortsetter under bildet.
TV-predikanten Amr Khaled forkynner en ny form for islam. Han vektlegger økonomisk utvikling og knytter fortellinger i Koranen til utfordringene som ungdommen står ovenfor i dag. Han henvender seg mest til de øvre segmentene av det egyptiske samfunnet. (Foto: Wikimedia Commons)
Presidentkandidat
Khaled har det klareste politiske uttrykket av de to predikantene. Han er en klar samfunnsreformator som krever endring nå. Han balanserer på grensen hele tiden og har blitt tvunget til å forlate Egypt flere ganger.
– Khaled snakker stadig om økonomisk utvikling. Han forkynner ofte fortellinger fra Koranen hvor det er viktig å kjempe mot urettferdige ledere, sier Sætren.
Khaled er også opptatt av dialog og respekt for Vesten og andre kulturer, samtidig som han forkynner viktigheten av å ivareta muslimsk identitet. Han ble veldig raskt kjent internasjonalt som følge av sin TV-opptreden. I 2007 sto han på listen over Time Magazines liste over verdens mest innflytelsesrike personer.
– Etter Mubaraks fall har Khaled sagt at han ikke utelukker å stille som presidentkandidat. Dette var kanskje ikke helt alvorlig ment, men i den nåværende situasjonen er alt mulig, sier Sætren.
Muhammeds drøm
Muhammed Hassan på sin side tilhører en gruppe salafi-muslimer som tradisjonelt ikke har fokusert på politikk, men personlig moral og handling. Han har hatt et uuttalt statutt om at man ikke skal engasjere seg politisk.
Hassaans religiøse budskap har likevel vært en motkultur til Mubaraks regime. Bare ved å følge de moralske eksemplene til profeten Muhammed og hans følgesvenner kan samfunnet reformeres til det beste. Det vil si, inspirert av samfunnet slik det var på Muhammeds tid.
I tillegg har han hele tiden, i likhet med Khaled, vært opptatt av å bekjempe korrupsjon og sosial økonomisk urettferdighet.
– Dette paradokset har nok delvis sammenheng med at det under Mubaraks undertrykkende regime har vært lettere å organisere seg som religiøs gruppe enn politisk. Etter regimet falt ser man at salafi-grupper er i ferd med å organisere seg politisk, sier Sætren
Etter revolusjonen har Hassaan uttalt offentlig at det er greit å delta i politiske valg. I likhet med Khaled var Hassaan en støttespiller og påvirket den egyptiske revolusjonen. Begge oppfordret til ikkevold.
(Foto: Kim E. Andreassen)
