Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
22 søkere ble til 9 finalister, og i kveld blir det klart hvilke som blir fremragende sentre for utdanning. Ved Universitetet i Bergen håper man at geologiprosjektet iEarth når helt opp.
Da søknadsfristen gikk ut hadde NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) mottatt 22 søknader om å bli Senter for fremragende utdanning (SFU). Ni av disse ble plukket ut til en finale, og om kvelden den 1. november skal vinnerne offentliggjøres.
I sin utlysningstekst opplyser NOKUT at i 2016 vil det bli opprettet tre til seks nye sentre. Sentrene vil tildeles midler tilsvarende 4–8 millioner kroner per år i en femårsperiode, med mulighet for en forlengelse med ytterligere fem år.
Størrelsen på tildelingene per senter og det totale antallet nye sentre, vil avhenge av kvaliteten på søknadene som kommer inn og hvilket ambisjons- og aktivitetsnivå som skisseres, skriver NOKUT.
Forrige finalerunde var i 2013. Da ble det etablert tre nye fremragende sentre. BioCEED ved institutt for biologi ved UiB var en av disse.
Les mer: Startar nytt supersenter
– Tror sjansene er gode
Ved institutt for geovitskap kan UiB sitt andre senter for fremragende utdanning bli en realitet i dag. Prosjektet iEarth - Centre for Integrated Earth System Education er gått videre til finalerunden, og hvilke sentre som får status som fremragende blir annonsert på en konferanse i Oslo tirsdag kveld.
– Jeg tror sjansene er veldig gode. Evalueringen av søknaden er god. Noe av det jeg vet komiteen kommer til å legge vekt på er internasjonal gjennomslagskraft, og det har vi her. Forskningen vår er veldig internasjonalt rettet, sier professor Jostein Bakke, som leder iEarth.
Et viktig mål for iEarth er å lage bedre utdanningsløp for alle studentene, og utnytte all forskningen på feltet, slik som på Senter for geobiologi og Bjerknessenteret.
– Målet er å bygge et nasjonalt konsortium for å omstille hele vår geofaglige utdanning. Det er et svar på samfunnsutfordringer som er en konsekvens av klimaendringer og befolkningsvekst. Det går på å utvikle tverrfaglige retninger for utdanning innenfor klima, energi, ressursforvaltning og geofare, sier Bakke.
Lærer om bruk av databeregninger tidlig
På Universitetet i Oslo (UiO) har de med én søknad i finalerunden og det er CCSE - Center for Computing in Science Education. En satsing på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som har høstet priser og anerkjennelse i flere runder.
Utdanningsarbeidet til disse miljøene har resultert i en rekke priser de siste årene, inkludert tre Thon-priser for fremragende undervisning, samt UiOs utdanningspris. De fikk også NOKUTs pris for utdanningskvalitet i 2012.
Vi treffer professor Anders Malthe-Sørenssen rett før han skal inn i en forelesning, dagen før det hele blir avgjort.
– Det er klart vi har et sterkt håp om å være blant vinnerne, forteller han.
— Målet for vårt senter er å bli et internasjonalt senter for forskningsbasert utvikling og formidling av undervisning, læring og vurderingsmetoder knyttet opp mot integrering av beregninger i begynnerutdanningen, forteller Malthe-Sørenssen.
Med seg i søknadsarbeidet har han hatt Hans Petter Langtangen, Morten Hjorth-Jensen, Ellen Karoline Henriksen, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen og Knut Mørken.
Gir økt motivasjon og flere studenter med i forskningen
— Bruk av databaserte beregninger har en helt annet og mye viktigere betydning for naturvitenskapelige fagområder i dag enn tidligere, sier Malthe-Sørenssen og legger til:
— Derfor har vi sett behovet for at studentene får en innføring i bruken av slike beregninger på et langt tidligere tidspunkt i utdanningsløpet enn de har fått tidligere. Vi ser mange spennende effekter når vi introdusere dette helt fra første semester.
Han forteller at ved at studentene får disse praktiske ferdighetene kan de introdusere og integrere realistiske problemstillinger i undervisningen på et langt tidligere tidspunkt enn man har kunnet tidligere.
— Vi ser at dette også gir økt motivasjon for studentene, sier han og legger til:
— Vi ser også at vi kan dra inn studentene i forskningsbasert arbeid på et tidligere tidspunkt enn vi som regel har fått til tidligere.
Må endre emneplaner og pensum
Det å introdusere databeregninger tidligere mener altså fysikkprofessoren har mange positive effekter både for ansatte og studenter, men så legger han til:
— Det er mye arbeid som må til. Emneplaner og pensum må endres. Vi må endre måten vi underviser på, og det stilles nye krav til oss som underviser.
Fra neste høst legger de om begynneropplæringen i biologi på Universitetet i Oslo og introduserer programmering i første semester.
— Om få dager reiser jeg selv til et av Kinas aller største universiteter og skal ha et tre dagers intensivkurs med bachelorstudenter der borte. Takket være et svært godt tverrfaglig samarbeid her på UiO har vi kommet langt på dette området, og ligger i front, også sett i en internasjonal sammenheng, legger professoren til.
Her er listen over alle finalistene: