- Ikke avskriv religionenes bidrag til demokratiet
Skal demokratiet bestå må både religiøse og ikke-religiøse borgere delta i den offentlige debatten, mener Jürgen Habermas. Forutsetningen er imidlertid at begge parter grunngir sine standpunkt i et språk som er tilgjengelig for alle.
Habermas viser til at man ikke kan se bort fra at religion også forvalter noen allmennmenneskelige sannheter. Men samtidig som det er de ikke-religiøses plikt til å være åpen for dette, kan man også kreve at de religiøse bidragene i den offentlige debatten må kunne ”oversettes” i et språk som er tilgjengelig for alle. Bare da kan deres argumenter ha gyldighet på den politiske arena.
Den anerkjente filosofen og sosiologen tok opp et svært aktuelt tema i sin forelesning under fagseminaret 29. november, dagen før han mottar Holbergprisen for 2005. Hvordan skal man få demokratiet til å fungere i et moderne multikulturelt samfunn? Habermas viser til at samtidig som samfunnet er blitt sekularisert har religiøse tradisjoner og trosfellesskap fått en ny plass i politikken. Hvordan skal man få til en politisk integrasjon når vi har en sterk polarisering mellom ideologiske leirer som baserer seg på ulike religiøse verdensbilder?
Gjensidig læringsprosess
I sin siste bok, “Zwischen Naturalismus und Religion”, viser han til en pågående debatt om religionens plass og betydning for videreutvikling av demokratiet. Dette var også hans utgangspunkt i sitt innlegg på Dragefjellet, hvor et stappfullt auditorium ventet spent på å høre hans betraktninger over ”Religion i offentligheten”.
Habermas taler for at man ikke må avskrive religionens bidrag i den demokratiske offentlighet, slik han mener det er tendenser til blant mange ikke-troende. Han maner til toleranse og respekt for religiøse menneskers integritet, men understreker samtidig hva som kjennetegner et deliberativt demokrati: Politiske beslutninger må taes på bakgrunn av en omfattende offentlig debatt hvor alle er likeverdige deltakere og hvor alle må grunngi sine argumenter slik at de også kan bli utsatt for offentlig kritikk. Her mener Habermas at både religiøse og sekulære borgere har en vei å gå, for i dag er det for mange egendefinerte selvsagtheter. Han understreker derfor at det er snakk om en gjensidig læringsprosess. De religiøse må ta innover seg grunnprinsippene i det moderne demokrati og formulere sitt bidrag i den offentlige debatten i tråd med dette, mens de ikke-religiøse må se at religion gir en meningsfull tilværesle for mange, og at den kan være en viktig bidragsyter hva gjelder moralske og eksistensielle spørsmål.
Utdrag fra Habermas sitt innlegg er oversatt til norsk av Dagbladet, og innlegget i sin helhet vil etter hvert bli lagt ut på engelsk på Holbergprisens nettsider.
Etterlyste avklaring
I sin velkomstale sammenlignet styreleder i Ludvig Holbergs minnefond, Jan Fridthjof Bernt, akademisk virke med samisk joik. Det er en uendelig utforsking av et tema hvor flere stemmer kommer inn og videreutvikler det. I fagseminaret var flere internasjonale forskere invitert til å belyse Habermas sitt arbeid. Professor Gunnar Skirbekk og professor Arne Johan Vetlesen fra Oslo hadde fått i oppgave å kommentere Habermas sin egen forelesning.
Begge uttrykte sin respekt for den tyske filosofens refleksjoner, men de hadde også en del innvendinger og spørsmål. Vetlesen mente Habermas kunne virke vel optimistisk i sitt menneskesyn. Han spurte også om hvordan ikke-religiøse for eksempel skulle motivere seg til å respektere og lytte til fundamentalistiske religiøse som holder på verdier som bryter med menneskerettigheter og som anses som farlige på den politiske arena.
Skirbekk etterlyste en avklaring av termene religion og læring.
– Det er ulike former for religion og dermed ulike oppfatninger av hva som kan læres i dialog mellom religiøse og ikke-religiøse personer. Og man kan spørre seg hvilke følger vil det få for tradisjonelt religiøse personer når de tar innnover seg de kognitive betingelser for et liberalt demokrati. Vil de fremdeles kunne være like sterk i troen?
Den nylig pensjonerte UiB-filosofen viste også til hva som etter hans oppfatning var det viktigste som ikke-troende kunne lære av de religiøse:
– Det er å erkjenne at noe er hellig. Det er å verne om sårbart liv og ikke la kynismen ta overhånd.
Jürgen Habermas virket glad for å få frem ulike perpektiver og sa at tilhørerne her tok opp interessante problemstillinger. Til tross for at han kunne se Vetlesens poeng, fremholdt han sitt grunnprinsipp: Fredelig sameksistens er mulig og alle må gjøre sitt beste for å ha en åpen og opplyst meningsdanning slik at vi kan finne frem til grunnleggende normer som er allmenngyldig og forpliktende.