Klimaekspert Atle Nesje har sett på væråret 2003 i et historisk perpektiv.
I artikkelen “Væråret 2003 - mot normalt?” slår Nesje fast at store klimavariasjoner har forekommet til alle tider - det er bare nå at klimaendringene blir forsterket av jordboernes egne aktiviteter.
Nesje forteller historier om ekstremværs-episoder og hva som skjedde med enkeltmennesker og samfunn som ble rammet. Værhistorier både fra fjoråret og helt tilbake til 1300-tallet trekkes frem i artikkelen.
Hva er normalt?
- Det er ofte av interesse å kjenne til de mest ekstreme værhendelsene, men det kan være like interessant å vite hvordan ”det vanlige været” er. Her kommer normalene inn. De fleste har vel sett eller hørt opptak av Leif Justers berømte sketsj ”Moooot noormalt?!” En normal er middelverdien av værsituasjonen for en 30-års periode. For nedbør og temperatur er det beregnet midlere månedstemperatur for gitte 30-års perioder. Disse tallene fungerer som en referanse i meteorologien og klimatologien fram til neste normalperiode, skriver Nesje.
Den første normalperioden som er utregnet verdier for gikk fra 1901-1930, den neste fra 1931 til 1960. Nå bruker vi normalperioden 1961-1990. Denne perioden brukes til sammenlikning av alle meteorologiske data.
En annen måte å beskrive klimaet på er såkalte returperioder, dvs hvor ofte en kan forvente at en type vær forekommer. Returperioder vil variere fra sted til sted, og kan beskrive de lokale værforholdene. Et eksempel kan være hvor ofte en kan forvente at det kommer 50 mm nedbør i løpet av 24 timer. I Oslo og Trondheim kan en forvente slikt regnvær med 7 års mellomrom, mens en kan forvente det minst en gang hvert år i Bergen, mener Nesje.
Store variasjoner i tusenvis av år
Man trodde til inntil for noen få år siden at den omtrent 11 000 år lange perioden etter siste istid (kalles holosen) hadde vært relativt stabil klimatisk sett, uten noen særlig store variasjoner i verken temperatur eller nedbør. Forskningsresultater fremkommet de senere årene tyder imidlertid på at klimaet i holosen var mer ustabilt enn tidligere antatt. Både temperatur- og nedbørsvariasjonene vi har opplevd i Norge så lenge det har vært instrumentelle målinger (fra rundt 1860), ligger i følge Nesje godt innenfor de naturlige variasjonene vi har rekonstruert for perioden etter siste istid. Det er imidlertid viktig å huske at pådrivsfaktorene har variert gjennom perioden etter siste istid. For 11 000 år siden var for eksempel solinnstrålingen om sommeren omtrent 8-10 prosent høyere enn i dag på våre breddegrader.
Likevel: Menneskelige aktiviteter er i ferd med å endre jordas klima, skriver Nesje. Det er en økende vitenskapelig erkjennelse av at naturlige klimapådriv ikke kan forklare den raske økningen i den globale overflatetemperaturen observert gjennom siste del av det 20. århundre. Gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule har vært rekordhøy de siste 100 årene, og det pågår en global oppvarming. Av spesiell bekymring er at de atmosfæriske nivåene av karbondioksid sannsynligvis øker raskere enn noen gang i jordas historie, muligens unntatt etter spesielle geologiske hendelser.