Ikkje lenger berre kongar på haugen

Publisert

Litteraturhuset er ein gåvepakke: Det kan styrka UiB sitt omdømme, og samstundes kan folk flest få innblikk i faglege arenaer. Det seier professor Gunnstein Akselberg, som sit i Litteraturhuset sitt styre.

– Universitetet er bokstaveleg tala oppe på haugen. Her skal ein finna fram blant amanuensar og professorar– det er ikkje vanskeleg å forstå at mange vegrar seg for å koma på opne forelesingar og andre arrangement her, seier Gunnstein Akselberg.

Han er professor i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium og sit i tillegg i styret for Litteraturhuset i Bergen.

Folkets hus
Førre veke var det opning av det nye litteraturhuset i Skostredet, og den første helga har mellom anna Siri Hustvedt og Paul Auster, Henrik Mestad si opplesing av utdrag frå Olav H. Hauge sine dagbøker og «Trollkrittet» vore på programmet.

– Det er eit enormt engasjement rundt Litteraturhuset, og det var ei stor hending då det opna, meiner Akselberg.

– Litteraturhuset er nede i byen – hos folk flest. Det skal vera låg terskel for å gå dit. I ein kronikk i BT brukte me i styret «folkets hus» om Litteraturhuset, illustrerer Akselberg.

Trena på formidling
Programmet for våren viser spenn, og òg UiB kjem til å vera representert på ulike måtar. Akselberg meiner at ein med Litteraturhuset kan få ein god arena for formidling.

– Av dei tre grunnpilarane forsking, undervisning og formidling har nok ikkje formidling alltid hatt den plassen det burde ved UiB, seier Akselberg.

– Nokre har vore flinke, men andre har ikkje vore like flinke – eller kanskje ikkje like opptekne av formidling. No får ein ein arena der ein kan formidla – og der ein kan trena forskarane i formidling. Det skjer mykje interessant på UiB – dette er ein gåvepakke til folk.

Ser sørover
Akselberg meiner at Litteraturhuset både kan gi eit innblikk i faglege arenaer og gi eit anna bilete av universitetet. I tillegg er han oppteken av at huset kan verta ein viktig samfunnsarena som òg kan styrka demokratiet.

– UiB må bruka dette, det kan vera med på å styrka universitetet sitt omdømme. Ein treng ikkje alltid ringa til Oslo for å finna ein ekspert, illustrerer professoren.

Litteraturhuset i Oslo har vorte ein stor suksess. I tillegg til i Bergen vert det no laga litteraturhus i ei eller anna form fleire stader i Noreg. Men sjølve ideen om litteraturhus er henta frå Tyskland. Det er same vegen styret i Bergen har sett når dei har sett saman programmet.

– Me ønskjer eit anna fokus enn dei har i Oslo, og ser sørover og vestover. Me har augo retta mot vest – ikkje mot fjella i aust, humrar Akselberg.

– Siri Hustvedt er ikkje tilfeldig valt. Og dersom ein ser attende nokre år, kom jo mykje av både litteraturen og kunsten frå Europa; frå Tyskland og Frankrike.

Litteraturhuset i Bergen opna 31. jaunuar. Professor Gunnstein Akselberg meiner huset er eit gode både for byen og UiB. Foto: flickr.com/svennevenn

 

 

Powered by Labrador CMS