Indianer om indianere på Bergen Museum
Hva om en typisk nordmann ble framstilt i en bunad der buksen var fra Hardanger, vesten fra Telemark og båndene fra Sogn? Noe lignende ble avslørt i indianerutstillingen ved De kulturhistoriske samlinger da den nordamerikanske indianeren Ben Geboe var på besøk.
Geboe så raskt at indianerparet med fredspipe i en av utstillingsmontrene har på seg klær som var mikset fra mange forskjellige indianerstammer. Men slike mangler tok ikke Geboe så høytidelig da han gikk en runde gjennom rommet og kommenterte utstillingen.
Røtter på Tysnes
Ben Geboe er nordamerikansk Yankton Sioux indianer med røtter på Tysnes. Han arbeider som sosialarbeider i New York og er levende opptatt av indianernes historie og kultur. Nå er han på reise i Norge, og tok selv kontakt med Bergen Museum.
– Problemet med slike utstillinger er at de ikke viser dagliglivet. En etnografisk utstilling om nordmenn ville antakelig vise dere i bunader, sier Geboe.
Utstillingen «Indianer, Inuit, Aleut» tar opp variasjonen i tilpasning blant de opprinnelige amerikanerne, og forteller om utvandring, tilpasning og utvikling.
– Det er mange historier om opprinnelsen til indianerne. Denne utstillingen viser én versjon. I vår kultur forteller vi en annen historie. I min kultur heter det at vi kom fra jorden. Dette er faktisk et politisk spørsmål, et spørsmål om å ha eiendomsrett til områdene der indianerne har levd, sier Geboe.
– Museene viser ofte de store og staselige tingene, ikke de små hverdagslige. Problemet er at folk etter hvert tar utstillingene på et museum for å være det ekte og opprinnelige, ikke de tingene folk bærer med seg og bruker.
Menn med kvinnespråk
Førsteamanuensis Frode Storås ved Bergen Museum var likevel glad for å ha han på besøk.
– De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at etniske befolkningsgrupper kommenterer våre vestlige versjoner av deres historie. Jeg synes det var interessant å la en indianer kommentere den måten vi har framstilt indianerne på, sier Storås.
Ben Geboe hadde med seg flere familiefotografier og fortalte mange personlige historier om familien sin og fra sitt liv som sosialarbeider. Han er levende opptatt av indianernes utfordringer i USA.
– Det er store individuelle forskjeller blant de to millioner indianerne i USA. Noen er rike, andre fattige, derfor har ikke indianerne noen klar felles problemstilling, sier Geboe, som også hadde flere eksempler på at manglende kunnskap om indianerne kan få ganske morsomme følger.
– Jeg spurte min bestemor om hvordan hun likte filmen «Danser med ulver». Hun sa hun hadde hatt en fornøyelig filmopplevelse da hun oppdaget at alle indianerne i filmen snakket kvinnespråk. Det er nemlig en dialektforskjell mellom manns- og kvinnespråk, men det visste ikke filmselskapet som hadde hyret en kvinne til å være språklærer for alle.