– Vi forsøker å illustrere overføring av informasjon mellom to datamaskiner, og hva som skjer dersom det oppstår støy mellom maskinene. Slike installasjoner kan lett bli teoretiske, men vi har her utviklet noe som krever fysisk interaksjon fra brukerne, forklarer stipendiat og idémaker Joakim Grahl Knudsen.
Barn i alle aldre skal få oppleve hvordan datateknologi fungerer og hva kodeteori er. Ved å stille seg bokstavelig talt midt i datastrømmen mellom maskinene, får man sett hvordan ulikt støynivå påvirker informasjonsflyten. Man må rett og slett hoppe og sprette.
Bit og bytes
– Det er brukeren som er Bitmonsteret, fordi det er disse som forstyrrer overføringene. Støy er uunngåelig i alle systemer hvor det overføres eller leses informasjon, enten det er støy i form av snø på en parabolantenne eller riper på en CD-plate. Kodet informasjon muliggjør automatisk feilkorrigering i mottakeren, og det hele skjer ubevisst for brukeren. Folk forventer naturligvis at stereoanlegget eller tv-en ”bare fungerer”, så vårt mål er å vise hva som faktisk skjer, slik at man kan ta og føle på det, sier Knudsen.
Mens møblene til Bitmonsteret bygges på vitensenteret, er den tekniske løsningen utarbeidet ved Institutt på informatikk i samarbeid med Fysisk institutt. Knudsen forklarer hvordan det fungerer.
I dataverden representerer en bit verdien 0 eller 1, og det er åtte bits i en byte. Det skal åtte bits, i en eller annen kombinasjon av enere og nuller, for å danne en bokstav, et tall eller annet tegn. Én og én bokstav overføres via åtte blinkende lys, som oppfattes av et mottakerpanel på motsatt ende av rommet.
– Overføringshastigheten er skrudd ned til et passende tempo, slik at ”bitmonstrene” våre kan formelig knabbe bits ut av luften, forteller Knudsen med et smil.
Mer støy, sterkere kode
I tillegg til de lysene for dataoverføring, består installasjonen av to helt vanlige datamaskiner, en sender og en mottaker. En bruker skriver for eksempel ”teknologi” inn på sendermaskinen, og starter overføringen. Dersom det ikke er noen forstyrrelser, leser man etter hvert ”teknologi” på mottakermaskinen. Men dersom det finnes småmonstre som hopper og spretter, blir det verre. Ideen er å se hvor mye støy man kan skape før koden ikke lenger er sterk nok, og man får noe helt annet på mottakerskjermen enn det man skrev inn på sendermaskinen.
Det er lagt opp til at brukeren kan velge forskjellige ”kodenivå”, som angir hvor sterkt beskyttet meldingen skal være. Det svakeste nivået er ukodet, hvor det skal svært lite til for å ødelegge meldingen. Deretter følger repetisjonskoden, hvor meldingen sendes flere ganger og kan dermed korrigeres vha. sammenlikning og flertallets tyranni. Men, repetisjonene øker jo den totale overføringstiden, hvilket fordrer ”smartere” koder. Den såkalte blokk-koden er en algebraisk kode som oppnår samme styrke til en lavere pris.
– Slike tradeoffs illustrerer et viktig poeng innen informatikk, som vi ønsker at monstrene skal stå igjen med etter et spennende besøk på VilVite, sier Knudsen.
Formidler informatikk
Det er Institutt for informatikk som finansierer prosjektet. I samarbeid med Bergen Teknologioverføring (BTO) selger de inn installasjonen til VilVite.
– Dette er en god måte å få vist frem vår forskning på en underholdende måte. Dette prosjektet ble startet opp nettopp for å bli bedre på formidling av hva vi driver med her på instituttet, forteller Knudsen.
Han begynte i sin stipendiatstilling i september 2006. Semesteret var allerede i full gang, og formidlingsgruppen ved informatikk, ledet av professor Magne Haveraaen, hadde ønske om å utvikle en informatikkbasert vitensenterinstallasjon. Knudsen fikk sammen med stipendiat Peter Guzikowski dette som arbeidsoppgave, og med en felles idémyldring ble Bitmonsteret unnfanget. Etter hvert kom masterstudent i fysikk, Njål Brekke, inn og hjalp til med den nødvendige elektronikken for Bitmonsteret.
– Jeg synes resultatet har blitt veldig bra. Nå håper vi at dette kan friste unge til å ville studere informatikk, sier Knudsen.
