– Jeg synes erklæringen legger for stor vekt på konkurranseretorikk. Dette er mye mer enn en konkurransebedrift. Vi utdanner opplyste, kompetente samfunnsborgere, og vi forvalter blant annet vår felles historie og kultur og utgjør en nødvendig forutsetning for at et demokratisk komplekst samfunn skal fungere. Dette er særlig viktig i en periode hvor vi har rask kulturell endring.
– Oppløftende
Hagen synes erklæringen er lite konkret når det handler om verdier. Hun sier at hun savner begreper som grunnforskning, autonomi og kultur, og noen ord om hva universitetene skal være. Samtidig finner hun punkter hun mener er oppløftende.
– Det står at grunnfinansieringen skal styrkes, det er bra. Forskningsrådets åpne programmer skal styrkes, det er også bra, og strukturen i høyere utdanning skal fryses. Det er bra. Jeg mener det er klokt å evaluere effekten av flere norske universiteter skikkelig, før man åpner for nye, sier Hagen, som også liker at det heter at den frie prosjektstøtten skal økes.
– Farlig for små fag
I erklæringen heter det at andelen av resultatbasert bevilgning til universitets- og høgskolesektoren skal økes.
– Dette kan være farlig for små fag. Det er viktig å ha en differensiert modell. Mange HF-fag har for eksempel ikke samme mulighet til ekstern finansiering som mat.nat-fagene. Det betyr at man må ha en annen ordning. Den kan gjerne være resultatbasert, men den må ta høyde for fakultetenes særpreg, sier Hagen.
Hun merker seg at langtidsplanen, som den sittende regjeringen har satt i gang arbeidet med, ikke er nevnt. Veldig mye beror nå på utredningen av den nye finansieringsmodellen, altså Duckert-utvalget.
– Er dette en erklæring mest for mat.nat og MOF?
– Den store økningen er nok ikke tenkt å skulle gå til HF. Men jeg har ikke noe imot at det satses mer på forskning i næringslivet og mer på anvendbar forskning så lenge dette ikke går på bekostning av grunnforskningen og HF-fagene, sier Hagen.
Jarle Eid: – Lite konkret
– Erklæringen er lite konkret om ambisjonene på forskning og høyere utdanning, sier Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet.
Eid viser til at fakultetet han leder er et breddefakultet som forvalter studieprogram og forskningsområder av stor samfunnsmessig relevans, og at flere av studieprogrammene vil være viktige for å realisere ambisjonene om bedre helsetjenester for befolkningen.
– Vi ønsker blant annet å utdanne flere psykologer som kan arbeide forebyggende i kommunene, sier Eid.
Erklæringen sier at det skal satses på etter- og videreutdanning av lærere, samt at lærerutdanningen skal bli femårig.
– Dette krever at universitetenes basisbevilgning styrkes. Samtidig må forskerutdanningen styrkes gjennom flere stipendiatstillinger og rekrutteringsstillinger, mener Eid.
