Influensaviruset er i stadig endring og kjenner ingen landegrenser. Vaksine er eneste oppskrift for å holde seg frisk. Men en 100 prosent sikker oppskrift er det ikke.
– Vaksine er eneste metode for å holde seg frisk, mener professor Lars R. Haaheim, leder for Influensasenteret ved UiB.
– Her til lands er det bare 10 prosent av befolkningen som tar influensavaksine, og det er et nokså lavt tall sammenlignet med andre vestlige land.
Influensa er noe annet og mer enn forkjølelse, som på sin side rammer ofte, særlig småbarn. Influensa kan gi alvorlige sykdommer, med hodepine og høy feber. Overdødelighet hos eldre og kronisk syke er påvist. Hvem trenger influensavaksine?
– Først og fremst eldre mennesker, samt mennesker med alvorlige luftveissykdommer eller kroniske hjerte/kar-sykdommer. Men jeg mener at også andre bør vurdere å vaksinere seg. Kanskje ikke primært for sin egen del, men for å unngå å smitte sin gamle bestemor eller kolleger på jobben. Det er et bidrag til fellesskapet, omtrent som å betale skatt.
Redusert dødelighet
Kritiske røster hevder at influensavaksinen ikke har særlig virkning, men at folk blir syke likevel.
– Da må vi spørre: Virkning på hva? Influensavaksine beskytter bare mot influensa, ikke mot vanlig forkjølelse. Vaksinen gir heller ikke steril immunitet, viruset stoppes ikke i døra. Men vaksinen påvirker sykdomsforløpet – den fører til mildere eller ingen sykdom. Dermed får man påfyll av ny immunitet. Selve vaksinen består av døde virus som illuderer smitten, for å lære kroppen hvordan viruset ser ut, og dermed aktiveres kroppen raskt ved naturlig smitte. Generelt gjelder at jo verre tenkelig utfall, jo bedre virker vaksinen. Den gir 70-90 prosent redusert dødelighet, understreker Haaheim.
Bevegelig mål
Influensasenteret ved UiB samarbeider med institusjoner verden over – for influensa er et globalt anliggende. Forskergruppen driver med basalforskning og arbeider særlig med utvikling av nye typer vaksiner. Og det trengs, for influensaviruset er i stadig endring.
– Vi slåss mot et bevegelig mål. Influensaviruset er spesielt tilpasningsdyktig. Du kan si at det driver dårlig korrekturlesning når det formerer seg, for avkommet blir aldri helt likt opphavet. Det har strukturer som tåler store endringer uten at selve viruset faller sammen. For at vaksinen skal fungere best mulig, må man oppdatere vaksinens sammensetning hvert eneste år, slik at den følger med i virusets forandringer ute i felten. Av samme grunn blir også immuniteten man får etter naturlig smitte raskt uaktuell.
Mye gjenstår
Influensavirus skyller over Norge hver eneste vinter. Men større epidemier inntreffer bare hvert andre eller tredje år i gjennomsnitt. Det er umulig å spå noe om risikoen for en epidemi. Juledagene 2003 var siste epidemi her til lands, med over fem prosent av befolkningen rammet.
Pandemier er hva Haaheim frykter – influensaepidemier med global spredning av et helt nytt virus. Den verste pandemien i morderne tid, Spanskesyken i 1918, krevde om lag 40 millioner menneskeliv.
– Pandemier har sine utspring hos fugler. Vanligvis smittes vi ikke direkte av fugler, men svin er mottakelig for influensa både fra mennesker og fugler. En gris med dobbel infeksjon kan gi opphav til et nytt blandningsvirus som i sin tur kan smitte mellom mennesker. Dette var tilfellet med Asia-syken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968. De siste årene har imidlertid vist at vi faktisk kan smittes direkte fra fugl. Tenk på Hong Kong i 1997 og Thailand og Vietnam i fjor og i år. Ennå er det ikke påvist effektiv smitte mellom mennesker, men mutasjoner kan lett endre på dette.
Skulle en ny pandemi ramme oss, er vi ille ute, slik Haaheim ser det. Produksjonstiden for ny vaksine er normalt 8-9 måneder, i beste fall bare noe kortere om krisen skulle ramme oss. Mye forskning og utviklingsarbeid ligger foran oss, avlutter Haaheim.