Ingen kvinner i tilsatt faglig ledelse
Universitetet i Bergen har nå 20 tilsatte instituttledere – og ingen av dem er kvinner. Likestillingsrådgiveren mener at endrete styringsstrukturer på instituttnivå kan bidra til å svekke kvinners innflytelse og det krever at man jobber mer aktivt med å rekruttere kvinner inn i ledende posisjoner.
Fra før har Mat.nat fakultetet åtte tilsatte instituttledere og SV-fakultetet har hatt én. På møtet for Universitetsstyret 9. juni ble det ansatt seks nye ledere på SV og fem på medisin. Styret uttrykte da bekymring for at ingen kvinner var representert.
– Det er ikke overraskende med tanke på de kravene som settes til søkerne på disse stillingene. 85 prosent av professorene, både her og på landbasis, er menn, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.
Hun presiserer hvor viktig det er å inkludere likestillingsaspektet i omstillingsprosesser i en organisasjon.
– Det er mye bedre å være i forkant enn å kommende løpende etter med tiltak, sier hun.
Mer systematisk rekrutteringspolitikk
I forbindelse med ”instituttstyrerreformen” er også instituttstyrene omgjort til råd, og Skarsbø mener man må være oppmerksom på at disse endringene i styringsstrukturen kan føre til at kvinner får mindre innflytelse enn før.
– Hva bør man gjøre med denne situasjonen?
– Det krever at vi må legge enda større vekt på en tett dialog med instituttene og at fagmiljøene selv er bevisste på dette problemet. Ellers må vi jobbe videre med å rekruttere kvinner inn i ledende vitenskapelige stillinger, sier Skarsbø.
Skarsbø og personaldirektør Eli Glambek understreker at dette er noe man vil gripe fatt i snarest.
- Vi vil arbeide med å få på plass en mer systematisk rekrutteringspolitikk generelt, særlig med tanke på rekruttering til vitenskapelige stillinger. Her vil både likestilling og behov for ekstern rekruttering, gjerne internasjonalt, stå sentralt, sier Glambek.
Også når det gjelder ekstern rekruttering til instituttlederstillinger er det ønskelig med konkurranse, understreker hun.
I de fleste tilfeller har det bare vært én eller to søkere til stillingene som instituttstyrere og nesten samtlige har vært interne.
Ta et aktivt grep
Prorektor Rune Nilsen, som sitter i det nasjonale utvalget for integrering av kvinner i forskning, synes det er sørgelig å se at man ikke får flere kandidater til stillingene, og særlig bekymringsfullt synes han det er at man ikke har fått noen kvinner i disse posisjonene.
– Likestillingen er nedfelt i vår strategi, men det er altså svært vanskelig å få kvinner i disse toppstillingene. Vi må nå ta et aktivt grep og bruke perioden frem til de neste ansettelsesprosessene på å bygge opp kvinnelige kandidater. Her må vi både se på rammebetingelsene, ansvarsområdet og lederkulturen, mener Nilsen.
Påtroppende rektor, Sigmund Grønmo, understreker at likestillingsspørsmål vil være høyt prioritert i de kommende fire årene. Han er enig med Anne Marit Skarsbø i at ordningen med tilsatte instituttstyrere og en nedleggelse av kollegiale organer med beslutningsmyndighet kan virke negativt i forhold til kvinners innflytelse – særlig når samtlige instituttstyrere er menn.
– Det blir helt nødvendig å rekruttere flere kvinner til professorstillingene, understreker han og viser samtidig til at det kommende generasjonsskiftet på universitetet vil øke mulighetene for å bedre kjønnsbalansen i ledende posisjoner.