Flere tillitsvalgte ved landets høyskoler og universiteteter er i harnisk over over årets lønnsoppgjør.
I forkant av forhandlingene varslet Unio at lønnsramme 25, som inkluderer amanuenser, universitets- og høyskolelektorer, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer, ville bli prioritert.
Tirsdag kveld ble forhandlingene avsluttet. Oppgjøret endte med enighet om en ramme på 3,5. Arbeidstakere i lønnsramme 25 kan se langt etter det bebudede lønnsløftet.
–Ikke så mange lektorer her
De tillitsvalgte ved UiB sier det er viktigere at alle får, enn at høyskolelektorene får et opprykk.
– Dersom Unio hadde fått gjennomslag for sitt krav, hadde det gitt et løft til alle andre enn UiB. Det er ikke så mange universitetslektorer her hos oss, sier Steinar Vagstad.
Han leder Forskerforbundet ved UiB.
Vagstad sier til På Høyden at høyere lønn til universitetslektorer ikke har vært noe fagforeningen her har fokusert spesielt på.
– Slik det er nå, lønner både skoleverket og universitets- og høgskolesektoren de med høyest utdanning best. I skoleverket betyr det lektorene, men det betyr det ikke her hos oss, sier Vagstad.
Dette gjør at en lektor som arbeider på en videregående skole vil kunne tjene mer enn en universitetslektor.
– Selvsagt er det ikke bra med det gapet som har oppstått, sier Vagstad.
Vil heller løfte i flokk
– Ut fra forutsetningene er jeg er fornøyd med årets oppgjør, sier Jørgen Melve, leder i NTL ved UiB.
Melve har imidlertid forståelse for at lektorgruppen ønsker et opprykk.
– Men skulle én gruppe bli prioritert hadde det ikke vært nok penger til opprykk til alle. NTL er opptatt av at alle skal få. Vi er også prinsipielt skeptisk til lokale forhandlinger. Vi vil heller løfte i flokk.
–I fjor hadde vi et ganske godt oppgjør, så dette mellomoppgjøret var som forventet.
Har rett til å være misfornøyde
– Jeg kan forstå at høyskolelektorene er misfornøyde. Vi har mange her som er førsteamanuensis og amanuensis, som ville ha fått mindre i lønn enn høyskolelektorene, dersom lektorene skulle ha fått mer. En gruppe kan alltid være misfornøyde, og det har de rett til å være, men det er alltid flere grupper i et slikt oppgjør. De lavtlønte fikk for eksempel ikke noe mer i år. Det er skuffende, sier Randi Heimvik i Parat.
Tjener mer i videregående
Andre tillitsvalgte i Forskerforbundet er svært lite begeistret.
– Jeg syns det er helt uakseptabelt at det ikke ble noe til lønnsramme 25, sier hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold Marit Eriksen til Forskerforum.
Hun tror høyskolene blir spesielt hardt rammet av at lønnsoppgjøret ikke ga rom til noen justeringspott.
– Nå er det sånn at man tjener mellom 50 000 og 100 000 mer ved videregående skoler enn ved universitetene og høyskolene i denne lønnsrammen. Det kan vi ikke leve med. Det er en grunnleggende urettferdighet at lærernes lærere skal tjene mindre enn lærerne.
Også ved Universitetet i Stavanger (UiS) er det dårlig stemning. Tillitsvalgt ved Arkeologisk museum ved UiS Helge Sørheim har engasjert seg i lønnsspørsmålet i lang tid. Nå er han lei.
– Jeg er bare oppgitt. En adjunkt i skoleverket, med en bachelorgrad, har en begynnerlønn på 399 000. Lønnsramme 25 begynner nå på 401 000, sier Sørheim til Forskerforum.
– Det er en ren forakt for stillinger som krever så høy utdanning. Du blir ikke tilsatt i en amanuensis eller høyskolelærerstilling rett fra en mastergrad som lærere blir.
Han er også bekymret for rekrutteringen til universitets- og høyskolesektoren. Det mener han er spesielt merkbart ved Universitetet i Stavanger som fra før har sterk rekrutteringskonkurranse med oljesektoren.
Blanding av krone- og prosenttillegg
I staten blir det gitt et generelt tillegg på 4 200 kroner fra lønnstrinn 19 og stigende opp til 4 500 kroner i lønnstrinn 41, og 4 500 kroner fra lønnstrinn 41 til og med lønnstrinn 51. Fra og med lønnstrinn 52 blir det gitt et prosenttillegg på 1,07 prosent. I tillegg regnes lønnsvekst fra i fjor som får virkning i år. Det ble også protokollført at likelønn skal prioriteres.
