Et lokale på 800-1500 kvadratmeter med fri takhøyde på om lag tre meter. Lokalene skal være sikre mot tyveri, brann, hærverk, flom og risiko for ras, og helst ligge innenfor ti minutters kjøreavstand fra Nygårdshøyden.
Dette er det Universitetsmuseet nå søker etter gjennom blant annet en annonse i Bergens Tidende.
– Vi er i samtale med noen, men vi må i samsvar med regelverket sikre oss at den løsningen vi ser for oss er den beste. Derfor annonserer vi, sier Henrik von Achen.
Han er direktør for Universitetsmuseet.
Klima og temperatur
Som kjent var det innbrudd på museet i august i fjor. Men også før den tid var det kjent at forholdene for de kulturhistoriske gjenstandene ikke var de beste. På Høyden har tidligere skrevet om steinalderøkser med sopp, og var også med da museets steinsamling ble flyttet fra lokaler ved Håkonshallen.
– Vi må ha magasin som er gode nok. Da handler det ikke bare om sikkerhet, men også om riktig klima og temperatur. Vi har et forvaltningsoppdrag og må ta godt vare på gjenstandene, sier von Achen.
Det er nemlig bare en liten del av museets gjenstander som til enhver tid er vist frem for museumspublikum. Noe er lagret fordi det ikke passer i de planlagte utstillingene akkurat da, andre ting er i en slik forfatning at det ikke bør vises frem. Et stort gammelt universitetsmuseum vil dessuten alltid ha omfattende samlinger som kan brukes til formidling, men som i første rekke er viktige for forskningen.
De siste årene har museet hatt et flytteprosjekt. Det kom i gang etter at Riksrevisjonen kom med kritikk av måten universitetsmuseene tok vare på gjenstandene sine på: Først gjennom en rapport i 2002, som viste at samlingene ved de fem statlige museene, deriblant daværende Bergen Museum, i mange tilfeller ble oppbevart under forhold som ga utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende faktorer, og at tiltakene som var fattet for å sikre samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser til dels var utilstrekkelige. Deretter ble det laget en ny rapport i 2007-08. Der blir det pekt på at forhold ved de naturhistoriske samlingene ved universitetsmuseene i Oslo og Bergen på en del områder er verre enn for de andre museene.
Von Achen sier at UiB de siste om lag ti årene har hatt ekstra fokus på å ta vare på samlingene sine, ikke minst som svar på de kritiske merknadene fra Riksrevisjonen.
– Det er ikke vanskelig å ta vare på. Det er bare å gjemme gjenstandene i en hule i fjellet og pakke dem godt inn. Men vi lever heletiden i et spenningsforhold: Vi skal ta vare på gjenstandene, men vi skal også gjøre dem tilgjengelig, både for forskning og formidling.
Så mye som nødvendig
De naturhistoriske samlingene skal snart tilbake til Universitetsmuseet, etter å ha vært ute i flere år. Fremdeles er det ikke helt avklart hva som skal stilles ut og hva som skal lagres i magasin.
– Er det mulig å spørre en museumsdirektør om du har tenkt å kaste noe?
– Det er mulig å kassere noe, ja. Men vi må vite hva vi gjør, sier von Achen.
Utfordringen er å vite hva som vil være viktig om for eksempel femti år. Hvilke analysemetoder har man da, og hvilke spørsmål er relevante?
– Dersom vi bestemmer oss for at det er noe vi ikke vil ta vare på, må vi ha kunnskap om hva som ellers finnes av tilsvarende materiale. Nylig ble det jo i et arkiv oppdaget en hundre år gammel brødskive. Den er interessant fordi man nå kan finne ut hva man brukte i brøddeig i 1918, sier von Achen.
Da Bergens museum ble opprettet i 1825 og i årene fremover fikk grunnleggerne mange spørsmål om de ønsket å ta imot gamle gjenstander. De tok imot mye – kanskje uten alltid å ha en tanke bak. Slik er det ikke lenger. Universitetsmuseet ønsker å ha færre magasin og færre lagringssteder, men med bedre kvalitet.
– Vi må samle så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Og innsamlingen må være forskningsbasert, sier von Achen.
