Etter initiativ fra EU-kommisjonær Máire Geoghegan-Quinn har EUs 8. rammeprogram fått et eget navn: «Horizon 2020». Men det er ikke bare navnet som er nytt.
– Rammeprogrammet er restrukturert, og pengemengden er økt fra 50 til 80 milliarder euro, forteller Svenn-Åge Dahl, direktør for Forskningsadministrativ avdeling ved UiB.
Onsdag legger EU-kommisjonen frem sitt offisielle forslag. Trolig vil forslaget innebære at det blir tre særprogrammer i Horizon 2020, som til sammen favner bredt (se faktaramme).
«Krisen som holder mange EU-land i et jerngrep i øyeblikket vil bare styrke oppmerksomheten rundt hvordan Horizon 2020 kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og dermed styrke Europas konkurransekraft», skriver Erik Sandquist, UiB-ansatt ved Forskningsrådets Brusselkontor, i en kronikk i På Høyden.
Les om Horizon 2020 sett fra Brussel her!
Innovasjonsorientert
– Dette er et rammeprogram for forskning og innovasjon. Innovasjon tillegges større vekt i hele rammeprogrammet. Forskning må i større grad resultere i noe anvendbart, det snakkes om innovasjon i full bredde, sier Dahl.
– Så nå skal alle finne opp ting?
– Nei, men forskere må under dette rammeprogrammet ha i tankene at forskningen skal ha en nytteverdi. Innovasjonsbegrepet er vidt, det trenger ikke være en dings. Forskning bidrar til fornuftige løsninger på mange felt, poenget i dette rammeprogrammet er at forskningen i større grad enn før skal bidra til praktisk anvendelse, sier Dahl.
– Hva er det mest positive for UiB i det nye rammeprogrammet?
– Rektoratet satser på grunnforskningsorienterte programmer, særlig ERC. Slik det ser ut nå vil det satses ytterligere på slike programmer, og det er bra fra vår side. Det er også forventet en ytterligere satsing på forskningsinfrastruktur. Det gjenstår mye både nasjonalt og internasjonalt, og en styrking vil hjelpe våre forskere i vesentlig grad.
– Og hvilke nedturer ser det ut til å bli?
– Det kan være en nedtur at norske forskningspenger sendes til Brussel i større grad. Samtidig er det jo konkurranse, og vi må ha tro på egne evner. Men konkurransen kan bli tøffere, og noen fagmiljø vil kunne tape på det. Oppsiden er at mer konkurranse kan gi større prosjekter, mer penger og mer internasjonalt samarbeid.
Mindre byråkrati
I Horizon 2020 er det også foreslått en del forenklinger for forskerne.
– Det har til nå vært veldig mye arbeid rundt EU-midler. Søknadene, rapporteringen og krav til samarbeidsinstitusjoner har vært tyngre og ført til mer byråkrati enn for eksempel Norges forskningsråd. I forslaget til nytt rammeprogram vil det komme en del forenklinger, sier Dahl.
Behovet for byråkratiske forenklinger er også noe Universitets- og høgskolerådet (UHR) har påpekt i sine innspill til rammeprogrammet. Et annet poeng UHR peker på er den sterke utviklingen til Det europeiske forskningsområdet (ERA).
– Denne utviklingen er positiv og bør styrkes, men det er samtidig grunn til å reise flere spørsmål om felles europeiske strategier nødvendigvis betyr økt kvalitet og styrke til å håndtere samfunnsmessige og globale utfordringer, skriver UHR.
De mener det bør diskuteres mer inngående når og på hvilke områder harmonisering av strategier er ønskelig – og å begrunne hvorfor man mener at én felles europeisk forsknings- og innovasjonsstrategi skal kunne løse de store utfordringene.
– Man bør være mye tydeligere på hva verdien av felles strategier er, siden dette vil medføre reduksjon i nasjonale strategier. I land utenfor Europa, for eksempel USA, er det ikke overgripende forskningsstrategier som har ført til nyskaping, men initiativer fra enkeltstående miljøer og grupperinger. Europa ligger langt etter USA i evnen til å omsette forskning til innovasjon, skriver rådet.
Utelatte forskningsfelt?
En annen gruppering som har innvendinger til Horizon 2020 og hvordan det ser ut like før det offisielle forslaget er en gruppering av samfunnsvitere og humanister. Over 21.000 personer i samfunnsvitenskapelige og humanistiske (SSH) forskningsmiljøer har signert et åpent brev til EU-kommisjonær Máire Geoghegan-Quinn.
I brevet ber de om at det må inkluderes et «betydelig og uavhengig SSH-sentrert forskningsprogram» i Horizon 2020 som en egen samfunnsutfordring: «Å forstå Europa». Til dette programmet vil de ha et budsjett på 5 milliarder euro. I tillegg ber de om at SSH-forskning må inkluderes i de andre samfunnsutfordringene Horizon 2020 skal gyve løs på.
Uviss tilknytningsform
Ifølge Forskningsrådet vil Norge bli invitert inn som deltaker i Horizon 2020 på samme måte som de siste rammeprogrammene, men de skriver også at Kunnskapsdepartementet utreder flere ulike tilknytningsformer til rammeprogrammet.
Det nye rammeprogrammet vil få bred omtale i den kommende forskningsmeldingen, som er varslet våren 2013, og Stortinget vil få anledning til å diskutere rammeprogrammet i forbindelse med statsbudsjettproposisjonen samme høst. Den formelle avgjørelsen om tilknytningsform kommer trolig gjennom behandlingen av en egen stortingsproposisjon høsten 2013 eller våren 2014.
(Forsideillustrasjon: Colourbox.no)
