Stortinget har sagt ja til en prøveordning med såkalte innstegsstillinger, fra utlandet kjent som tenure track. Det betyr at unge forskere blir ansatt på åremål. Dersom de fyller gitte krav når åremålet går ut, kan de få fast stilling.
Ordningen ble nevnt i forrige stortingsperiode, i stortingsmeldingen om høyere utdanning. Nå har Kunnskapsdepartementet sendt forskriften om ansettelse på innstegsvilkår ut på høring. Lørdag er fristen for tilbakemelding til departementet.
– Fem år for kort
Ved UiB har alle fakultetene kommet med tilbakemelding. De er positive, men har noen merknader. Særlig er det punktet om at det ikke kan ha gått mer enn fem år siden den som blir ansatt i en innstegsstilling disputerte, mange er uenig i.
Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) skriver at «dette vil for mange kandidater være en periode i livsløpet med fødsler og omsorg for små barn – en fase som generelt legger større beslag på kvinners tid, arbeidskraft og oppmerksomhet enn menns. 5-årsregelen vil følgelig kunne påvirke kvinners publiseringsevne mer negativt enn menns, og også hemme kvinners progresjon i forhold til de øvrige kriteriene som kandidatene eventuelt skal måles etter».
Det humanistiske fakultetet skriver at når det gjelder femårsperioden etter avlagt doktorgrad bør man se på muligheten for å korrigere for eventuelle omsorgsbelastninger i dette tidsrommet.
Det medisinsk-odontologiske fakultetet skriver at hos dem må kandidatene ha spesialistutdannelse i tillegg til doktorgrad for å komme i betraktning til faste stillinger. Fem år etter avlagt doktorgrad er derfor for lite.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet mener også at fem år er for kort, og mener perioden må være i samsvar med internasjonale talentrekrutteringsprogrammer som ERC Starting grants.
Ikke ekstra midler
Totalt sett er det snakk om 300 innstegsstillinger fordelt til norske utdanningsinstitusjoner. Det blir foreslått to typer ansettelse, enten som postdoktor i seks-sju år med mulighet for ansettelse i fast forsker- og undervisningsstilling, eller som førsteamanuensis i seks-sju år med mulighet for fast ansettelse som professor. Stillingene vil bli fordelt til institusjonene i en engang, så må institusjonene selv avgjøre om de vil ansette i alle samtidig, eller om de vil fordele dem over flere år. Uansett er det ikke snakk om at det følger ekstra midler med stillingene, og ansettelse i disse stillingene vil fungere parallelt med nåværende ansettelsesformer.
I utgangspunktet er innstegsstillingene tenkt for de aller beste. I brevet fra departementet heter det at innstegsstillingen særlig tar sikte på å lette rekruttering av forskere til toppforskningsmiljøene.
Institutt for fremmedspråk skriver i sin tilbakemelding at «på den annen side ser IF at fordelen med en slik ordning er at unge talenter, som kanskje ikke vil nå frem i konkurranse med allerede etablerte forskere med lang erfaring ved utlysning av en vanlig fast stilling, på denne måten kan få en lengre midlertidig stilling slik at de får forutsigbarhet til å kvalifisere seg til fast stilling. På denne måten kan vi ivareta noen av de beste talentene vi har eller trekke til oss dyktige talenter fra andre universiteter».
Avtalen UiB har med Bergens Forskningsstiftelse, er beslektet med innstegsstillinger. Etter stipendperioden venter en professorstilling, dersom kandidatene fyller vilkårene.
Ikke positive i Oslo
Ved Universitetet i Oslo var det ingen jubel å spore da universitetsstyret før jul ble informert om høringssaken og om de uttalelsene som da var kommet inn.
– Hovedbudskapet er at de aller fleste ikke er særlig positive, sa universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, skriver Uniforum.
Uniforum siterer også UiOs viserektor Knut Fægri:
– Dette er et tiltak for å rekruttere helt i topp. Det forslaget ikke gjør, er å skaffe skikkelige karrierevilkår for alle de andre som ikke nødvendigvis ligger her, men som i dag er postdoktorer eller stipendiater. Og for denne gruppen må universitetene gjøre noe, understreket han på møtet.
Det er Forskerforbundet ved UiB helt enige i. De skriver følgende i sin uttale:
«Hensikten er å gi mer forutsigbarhet for våre forskerrekrutter. Det synes nå klart at innstegsstillingene ikke kommer med friske midler, men finansieres ved at de erstatter enten førsteamanuensisstillinger eller postdokstillinger. For den enkelte forskerrekrutt er en innstegsstilling et mindreverdig alternativ til en fast førsteamanuensisstilling, som er både sikrere og mer fleksibel».
Videre skriver fagforeningen at «hvis man først skal omgjøre postdokstillinger kan man like godt gjøre dem om til faste førsteamanuensstillinger».
