– Instituttlederne mer ansvarlige
Etter at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gikk fra valgte til ansatte instituttledere, har de fått mer ansvar – og blitt mer ansvarlige, ifølge dekanus Dag L. Aksnes.
– Så langt har omstillingene vært vellykkede, men det er for tidlig å trekke en fullstendig konklusjon her, sier Aksnes.
Fragmenterte forskningsmiljøer og status quo i forskningen - det har grovt oppsummert vært konklusjonen i en rekke evalueringer av den naturvitenskapelige forskningen i Norge de senere årene. Som svar på evalueringene har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB gått igjennom store omstillinger med blant annet sammenslåing av institutter, og ansatte fremfor valgte instituttledere.
Omstillingene ved Mat.Nat. har vært såpass vellykkede i forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemets øyne at Aksnes nylig ble hentet inn til departementet for å fortelle om faglig ledelse ved universitetsinstituttene.
Lav kostnadsvekst
Mat.Nat.-fakultetet har i tillegg til å ansette instituttlederne utstyrt dem med rammebevilgninger med stor frihet til selv å avgjøre hvordan ressursene nyttes til blant annet lønn, drift og utstyr.
– Dette har ført til at de ansatte instituttlederne har tatt mer ansvar. Fakultetet har i flere år hatt som målsetting å snu en vedvarende trend hvor lønnsandelen utgjør en stadig større andel av budsjettene. Denne utviklingen har vært en trussel for evnen til å utføre eksperimentell forskning på høyt internasjonalt nivå, sier Aksnes.
Han mener nå at trenden med økt lønnsandel er i ferd med å brytes og at dette indikerer en større ansvarlighet og evne til å optimalisere ressursene bedre nå enn tidligere.
– Kostnadsveksten på vårt fakultet er langt lavere enn ved andre fakulteter på universitetet. Dette nødvendiggjør effektivisering, men lav kostnadsvekst er selvfølgelig ikke primært et gode da det jo også, relativt sett, vitner om nedbygging, sier Aksnes.
Krevende å ligge i front
Dekanen mener omstillingene som er utført på bakgrunn av fagevalueringene ikke bare er viktige, men helt avgjørende for Norges fremtid som nyskapende forskningsnasjon.
– Kravene for å henge med i den internasjonale forskningsfronten tiltar. Faren for å falle av lasset er veldig stor, og det er uhyre krevende å ligge i front. Men omstillingene vi nå gjør ved fakultetet med å styrke den faglige og strategiske ledelsen, gjør meg optimistisk.
Aksnes peker likevel på at Norske universiteter har en kostnadsstruktur som hovedsaklig er tilpasset forskning innenfor ikke-eksperimentelle fag, hvor det i dag skjer en rivende utvikling internasjonalt. Nasjonal statistikk over norsk forskningsinnsats viser fortsatt en vedvarende dreining vekk fra eksperimentelle naturvitenskapelige fag. God faglig ledelse er altså et steg på veien, men ikke nok til å nå de politiske målene om høy kvalitet på forskning og undervisning.
– De samfunnsmessige kostnadene ved at den vitenskapelige kvaliteten ved norske universiteter ikke er på høyden vil fort kunne øke i årene fremover, sier Aksnes.