Erasmus Mundus er et samarbeids- og mobilitetsprogram i regi av EU-kommisjonen, og med klar målsetning om å gjøre Europa verdensledende innen utdanning og forskning.
Så langt er 35 ulike Erasmus Mundus masterprogram etablert, og UiB er med som partner i to av disse. Fire universiteter er med i European Joint Master Programme in Water and Coastal Management: universitetene i Cadíz (Spania), Algarve (Portugal), Plymouth (England), foruten UiB, ved Senter for miljø- og ressursstudier (SMR).
På programmet er ti norske studenter og fire utenlandske, i tillegg til de tolv Erasmus Mundus-studentene. Mkwetu Mweutota er en av disse. Hun ønsket seg til UiB – for å lære mer om kysten i hennes eget hjemland Namibia.
Utrolig mulighet
– Nansensenteret har mye historisk data om Namibia-kysten, og det er en stor fordel for meg. Bergen og UiB er i det hele tatt perfekt for meg, som studerer akvakultur. UiB er verdensberømt og ledende på dette feltet, og det er bedre ekspertise her enn noen andre steder i verden.
Mweutota har allerede vært på masterprogrammet i et år. Første året var hun ved universitetet i Algarve. Til Bergen er hun kommet for å skrive sin masteroppgave, og er nå tilknyttet Institutt for geografi.
– Jeg har bachelor i akvakultur fra Namibia, men der finnes det ingen master-tilbud. Så dette europeiske masterprogrammet er en utrolig mulighet for meg, og jeg har lært mye og fått utvidet perspektivet.
Ved UiB benytter hun muligheten til å følge kurs om GIS (Geographical Information System), et verktøy til å analysere ulike data med tanke på finne optimale lokaliseringer.
– Dette er noe verdifullt som jeg kan ta med meg hjem og dele med mine landsmenn, for foreløpig har vi ikke så mye akvakultur i Namibia. Etter studiene vil jeg i alle fall hjem og jobbe noen år, og kanskje vil jeg ta en doktorgrad senere.
UiB er ikke som namibiske læresteder, og overgangen fra Portugal var også ganske stor, forteller Mweutota.
– Her ved UiB har man gode muligheter til å treffe kompetente fagfolk. I tillegg er det pc-er overalt, man har tilgang på alt mulig. Så jeg føler meg veldig privilegert som er en del av dette universitetet. Nordmenn er stort sett veldig gjestfrie og hjelpsomme.
Samtidig er det et krevende studium, med masse arbeid, understreker Mkwetu Mweutota.
– En flott erfaring, så absolutt, men også arbeidskrevende.
Nye innfallsvinkler
Russiske Alexandra Ershova jobber på en doktoravhandling ved universitetet i St. Petersburg, men da veielederen hennes tipset om masterprogrammet, slo hun til.
– Programmet er tett linket til det jeg jobber med i avhandlingen min, så dette er en flott mulighet til å få både en bredere plattform og nye innfallsvinkler. Ny kunnskap, kort sagt. Det jeg lærer her vil helt klart også kunne inngå i doktoravhandlingen min.
Ershova ønsket seg til Bergen og UiB. I sine studier har hun jobbet med Østersjøen, og ser Nordsjøen som nært beslektet, og noe hun vil lære mer om. Bergen betegner hun som en koselig og vakker by, og hun er allerede i gang med å lære språket. Å kommunisere er et viktig aspekt ved dette programmet.
– Unge mennesker er som en egen nasjonalitet over hele verden. De har lignende interesser, så det er lett å kommunisere. De norske studentene på programmet er vennlige og kommuniserende.
Blir mer selvstendig
Men Norge er ikke som Russland. Ikke minst undervisningsformene kan være ganske så ulike, forteller Ershova.
– Her trenger vi ikke å ta notater underveis, for vi får alltid utdelt stensiler, noe som er veldig hendig. Selv har jeg master fra før, så en del av undervisingen er allerede kjent, men her er mye norske ”case-studies”, som er veldig interessant. I Russland er jeg vant til masse undervisning, og dypere undervisning. Foreleserne gir alt om emnet, så studentene trenger kanskje bare å lese et par bøker utenom. Her ved UiB foreleses det over generelle problemstillinger, som innføringer, og så er resten lagt opp som selvstudium. Jeg tror det kan være bra, man blir mye mer selvstendig – noe som også er viktig med tanke på videre doktorgradsarbeid.
Praktisk arbeid, på lab eller i felt, er det viktigste for Ershova. Så langt har hun bare blitt tilbudt to feltekskursjoner, og håper absolutt på flere i vårsemesteret.
Og en ting har hun ennå ikke klart å bli helt fortrolig med: gruppearbeid.
– Det er jeg absolutt ikke vant med fra Russland, og er en utfordring for meg. Mye er forskjellig fra Russland, men det er også derfor jeg er her. Det er utrolig interessant å se og erfare ulike måter å organisere studier på, og å treffe mennesker fra så mange ulike land og kulturer, sier Alexandra Ershova.
Møter eksperter
Da kinesiske Yongjin Xiao var i ferd med å avslutte bachelorprogrammet i våres, tipset veilederen om Erasmus Mundus-masterprogrammet.
– Det er et veldig attraktivt program. Det at man studerer ved ulike europeiske universiteter, gjør det ekstra interessant. Personlig er jeg veldig interessert i fotball, så da er Europa et bedre sted enn USA, humrer Xiao, som i likhet med Ershova og Mweutota satser på å skrive sin masteroppgave om problemstillinger fra eget hjemland.
Inntrykkene fra Bergen og UiB er gode. Ikke minst tilgangen på alskens fasiliteter trekkes fram.
– PC, bibliotek – alt er enkelt tilgjengelig. En annen fordel er at jeg får muligheten til å lære engelsk skikkelig. I Kina er engelsk mest for skriving og lesning, ikke så mye for tale. Men hovedgrunnen for å komme, handler om kvaliteten på undervisningen. Fra Kina er jeg vant til at én foreleser doserte om ulike emner, gjerne med utgangspunkt i lærebøker. Her ved UiB møter vi mange forelesere, eksperter innen sine spesifikke felt. Man får mer og bedre informasjon.
Etter endt masterprogram ser Xiao for seg å ta en doktorgrad i Europa eller USA. Men så bærer det hjem igjen, til venner og familie. Om han i tillegg kan gi et bidrag til Kina, så er det flott.
– Det største problemet med Norge?
– Mat, mangelen på skikkelig kinesisk mat. Jeg har prøvd å lage selv, men jeg er nok ingen stor kokk, humrer Yongjin Xiao.