Ordningen er primært overlatt til SIU og engasjerte enkeltforskere, og utvalget av studenter fra u-land er styrt av norske ønsker og ikke hjemlandets behov, mener konsulentselskapet Damvad, som har analysert den norske kvoteordningen for studenter i perioden 2001-2012. Damvad tar ikke stilling til om kvoteordningen bør nedlegges, men peker på flere svakheter.
1100 i året
Tilbudet om å komme til Norge på gunstige, finansielle vilkår for å studere, er i alle fall populært:
Årlig ankommer 1100 internasjonale studenter fra u-land og fra land på Balkan, i Øst-Europa og fra Sentral-Asia. De fleste tar en mastergrad, men det også tilbys bachelor- og doktorgradsstudier for kvotestudenter.
U-landsstudenter
Det er Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), lokalisert i Bergen, som administrerer kvoteordningen. Seniorrådgiver Ragnhild Tungesvik er bare delvis enig i konklusjonene i rapporten.
Hennes inntrykk fra kontakt med institusjonene, er at kvoteordningen har en internasjonaliseringseffekt.
– Kvotestudentene skaper et mangfold av internasjonale studenter, som ellers ikke ville vært der, sier hun.
Hun tenker spesielt på u-landsstudentene.
Retur og bistand
En annen forutsetning for at målet om bistand skal være oppfylt, er at hjemlandet blir tilført kompetansen de tilegner seg i Norge. Gulroten skal være at studielånet gjennom Statens lånekasse omgjøres til stipend ved retur. Dette insentivet holder ikke, når alternativet er en relativt godt betalt jobb i Norge, mener Damvad.
Russere utgjør en stor gruppe blant kvotestudentene. Det er forholdsvis mange av dem som ikke returnerer.
Av studentene fra u-land, drar i følge undersøkelsen 70 prosent fra Norge etter studiene. Man vet ikke ut fra tilgjengelige data om de drar tilbake til sine hjemland.
SIU foreslår at finansieringen av studieoppholdet inndeles for to ulike grupper for å øke internasjonaliseringseffekten:
- Et rammeprogram for partnerskap og utdanningssamarbeid, som blant annet innebærer stipendiering av innreisende utvekslingsstudenter
- Et stipendprogram for helgradsstudenter fra lav- og mellominntektsland
Internasjonalisering: Marginal betydning
Ordningen har marginal betydning for norske institusjoners strategiske arbeid for internasjonalisering, mener Damvad. Kvoteordningen var viktig for norske universiteter på nittitallet, da den fungerte som en pådriver for utviklingen av engelskspråklige studietilbud i Norge.
UiB er uenig
Universitetet i Bergen har tatt imot studenter fra utviklingsland siden 1970-tallet. Universitetet kjenner seg ikke igjen i bildet av at kvoteordningen har tatt begrenset effekt på arbeidet for internasjonalisering. UiB svarer i høringsrunden at kvoteordningen bør beholdes. Det er imidlertid behov for endringer i administrasjonen av ordningen, mener UiB.
