Det var 23 732 internasjonale studenter i Norge i studieåret 2013/14. Av dem var i overkant av 7000 på utveksling, typisk et halvt eller et helt år. Hovedbildet er at studenter fra Norden og noen østeuropeiske land tar hele graden i Norge, mens studenter fra vesteuropeiske land i hovedsak er utvekslingsstudenter, i følge SIU. Foto: colourbox.

Norge et yndig studieland

Publisert

Veksten av studenter fra Kina og Russland flater ut, men vi blir stadig mer populære hos våre nære naboer. En mobilitetsrapport for 2014 viser en fordobling av svenske, danske og polske studenter til Norge.

Arbeidsinnvandringen fra Sveige, Polen, men også fra Danmark, har eksplodert de senere årene. Mange av de nye arbeidstakerne er yngre mennesker. Endel av dem velger tydeligvis å studere.

Euro inn, rubler ut
Trenden er at det europeiske markedet vokser mest for norsk eksport av høyere utdanning, på bekostning av ikke-europeiske land. Hvorfor veksten fra Russland og Kina flater ut, har ikke Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) her i Bergen, noe klart svar på.

– Institusjonene melder at det er blitt vanskeligere å rekruttere studenter fra Russland, sier forfatter og seniorrådgiver ved SIU, Arne Haugen.

Russland sliter økonomisk i møte med rekordlave oljepriser og internasjonale sanksjoner.  

Fravær av skolepenger gir ingen eksplosjon
Norge er et av svært få land som tilbyr gratis, høyere utdanning for studenter fra utenfor EØS-området. Så langt gir ikke statistikken holdepunkter for en eksplosjon av internasjonale studenter som tas opp i Norge, ifølge Haugen.

Antallet internasjonale studenter i Norge har imidlertid doblet seg på snaue ti år, og viser en økning på 8 prosent siden året før. Tallene forteller om antall registrerte studenter, ikke antall søkere fra utlandet.  

80 prosent norske studenter blir hjemme
Til tross for Kvalitetsreformens krav om at en del av graden skal tilbringes på en utenlandsk campus, blir fortsatt nesten 80 prosent av de norske studentene hjemme under hele studieløpet.

Det gjør den utenlandske kontingenten på norske universiteter og høyskoler enda viktigere for internasjonalisering, mener SIU-direktør Alf Rasmussen.

Det er i dag langt vanligere å ta hele, eller deler, av en grad i utlandet. Men den akademiske utvandringen har tatt en pust i bakken. For første gang minsker antallet norske studenter som tar deler av utdanningen i utlandet. Antall gradsstudenter fortsetter å øke, men mindre enn før.

Det er altså noen studenter som får mye utenlandsk erfaring, mens en stor andel studenter får lite, eller ingenting.

Dette er en utfordring for de kunnskapspolitiske målene de siste regjeringene har hatt om internasjonalisering, advarer SIU. Fortsatt er Storbritannia og USA de mest populære studielandene å reise til. Det er helse- og sosialfagstudenter som er største gruppen av utreisende, hva gjelder fagområder.

 

Studiemobilitet i Norge, 2014

• Antallet internasjonale studenter i Norge er mer enn doblet siden 2005.

• I 2013-2014 var det 2245 svenske studenter i Norge. Deretter følger Tyskland (1764), Russland (1477), Kina (1063), Danmark (1058), Polen (799), Frankrike (779) og Spania (594).

• Europa dominerer når det gjelder utveksling til Norge, altså studie- eller praksisopphold på et halvt eller et helt år. Tyskland sender flest utvekslingsstudenter til Norge (1190), foran Frankrike (769), Spania (582), Nederland (315) og Italia (299).

Kilde: SIU, Mobilitetsrapport, 2015

——————————————–

Gradsstudenter (internasjonale): Studenter som tar hele utdanningen eller en grad i utlandet uavhengig av nivå (bachelor, master eller ph.d.)

Delstudenter: Studenter på studieopphold i utlandet der oppholdet inngår som del av en norsk grad

Utvekslingsstudenter: Norske og utenlandske delstudenter hvor studieoppholdet i utlandet gjennomføres på bakgrunn av samarbeidsavtaler eller gjennom bestemte utvekslings- og utdanningsprogrammer

Powered by Labrador CMS