Internasjonalt knutepunkt for forskning på hjelpeorganisasjoner
De frivillige organisasjonene har hatt en revolusjonerende vekst verden over, noe som kan gi endringer i maktforholdet mellom stat, FN og sivilsamfunn. Senter for utviklingsstudier ved UiB samlet de mest innflytelsesrike forskerne på dette feltet i Bergen. Sammen prøvde de å finne frem til metoder for å forstå disse prosessene.
Dekker de private hjelpeorganisasjonene et reelt behov i den tredje verden, eller er dette en ny form for kulturimperialisme? Dette er ett av spørsmålene som blir aktualisert ettersom flere og flere statlige midler går til globale hjelpeorganisasjoner.
Halvparten av den norske tosidige bistanden går til frivillige organisasjoner (Non-Governmental Organizations). Det utgjør tre milliarder i året. De siste tyve årene har man hatt en eksplosiv vekst i denne sektoren verden over. Det totale antall organisasjoner i OECD-landene økte fra noen få hundre på 1970-tallet til 2450 i 1987. I dag har 1500 organisasjoner fått status som konsulenter for FN. Det er også en enorm økning hjelpeorganisasjoner etablert i utviklings-land. I Afrika blir åtti-tallet omtalt som det «the NGO-decade». Den fremadstormende bølgen av nasjonale og internasjonale hjelpeorganisasjoner ser man som et resultat av den økende skepsisen til FN og statlige programmer på 70-tallet.
Mange sammenligner betydningen av denne organisasjonsrevolusjonen med nasjonalsstatenes gjennombrudd på slutten av 1800-tallet, men hittil har det vært lite samlet forskning på feltet. Dette var bakgrunnen for at Senter for utviklingsstudier ved UiB (SFU), sammen med International Society for Third sector Research (ISTR), tok initiativ til symposiumet «Third Sector Research: Reviewing the Past, Understanding the Present and Charting the Future» i Bergen 3. og 4. mai. Det er på tide å samle seg om de fundamentale spørsmålene. Hva slags fenomen er de private hjelpeorganisasjonene? Hvilken betydning har deres utbredelse for maktfordeling, praktisk politikk og ideologi?
«Myteknuseren»
På midten av nittitallet fullførte SFU den største studien som noen gang var gjort på bistandspolitikk og private hjelpeorgansisasjoner. Forskningsleder Terje Tvedt sto i spissen for et tverrfaglig team bestående av blant annet historikere, geografer, antropologer, økonomer og statsvitere. Resultatet var to hovedrapporter og 16 spesialstudier fra land som Etiopia, Nicaragua og Bangladesh i tillegg til Norge. Den kritiske gjennomgangen av den norske bistandspolitikken vakte stor oppmerksomhet, og Tvedt fikk tilnavnet «myteknuseren» da han pirket borti Norges bilde av seg selv som humanitær stormakt.
– Tidligere forskning har vært svært preget av en positiv holdning til bistandspolitikken og veksten blant de private hjelpeorganisasjonene. Jeg mener det er viktig at forskerene setter seg på siden, stiller de fundamentale spørsmålene og får et «totalgrep» på denne utviklingen. Organisasjonene har stor makt på den internasjonale arenaen og vi må få oversikt over hvilke konsekvenser det har for globale spørsmål, sier Tvedt, som unnviker å svare på hvilke konsekvenser forskningen kan få for for eksempel norsk bistandspolitikk. Han ber heller sin kollega Paul Opoku-Mensah utdype problemstillingene. Opoku-Mensah er foskningskoordinator ved SFU og styremedlem i International Society Third Sector research.
Kanal for vestlige verdier?
– NGOs er blitt en viktig part i globale beslutningsprosesser. Mange organisasjoner har konsulentstatus hos FN, og møter delegasjoner fra regjeringer regelmessig i Sikkerhetsrådet. Disse rådgiviningsfunksjonene er nå foreslått utvidet. Også Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon støtter de private hjelpeorganisasjonene I tilegg at de mottar midler fra vestlige stater som Norge. Med slike finansieringskilder bør man kanskje stille spørsmål ved organisasjonenens uavhengighet, og se på hvordan forholdet til den politiske ledelsen i utviklingslandene påvirkes, mener Opoku-Mensah, men understreker at man nå i første rekke må avklare og definere feltet, slik at man kan enes om et teoretisk grunnlag for videre forskning.
Den siste tiden har det vært en økende akademisk interesse for forskningen på de frivillige organisasjonene, og det er det blitt etablert flere spesialiserte sentre på dette feltet, blant annet ved London School of Economics, ved Yale og Harvard. Opoku-Mensah mener likevel at UiB bør bli det internasjonale knutepunktet.
– Tvedt og hans kolleger har bred kompetanse på dette feltet, og de har særlig vært opptatt av det historiske og relasjonene mellom de private organisasjonene, stat og FN. De bryter også med tidligere forskning fordi de ser på bistandspolitikken med et nytt og mer objektivt blikk. Tvedts analytiske tilnærmingsmåte, der organisasjonene blir sett på som en del av et internasjonalt sosialt system bestående av giverne, stat og organisasjonene («Dostangos»), blir svært godt mottatt internasjonalt. I juli skal vi blant annet ha et møte i Sør-Afrika der «Dostangos» danner det teoretiske rammeverket. I ettertid skal man ikke se bortifra at dette får tilnavnet «Bergenskolen».