Internhusleie hemmer museum og bibliotek

Publisert

Universitetsmuseet og universitetsbiblioteket har mye areal per ansatt og sliter med høy internhusleie. Nesten annenhver museumskrone går til husleie.

Universitetet i Bergen innførte internhusleie for å redusere unødvendig arealbruk fra juli 2010.  Fra da av har den enkelte avdeling og det enkelte fakultet måtte betale husleie til Eiendomsavdelingen i forhold til hvor mye areal de disponerer. 

Denne ordningen går hardt utover driftsbudsjettet til Universitetsbiblioteket (UB) og Universitetsmuseet i Bergen som ender opp med svært mange kvadratmeter per ansatt. Museet trenger blant annat store arealer til magasinering. 

– Kontorene vår utgjør kun en dråpe i havet når det gjelder arealbruk, sier museumsdirektør Christoffer Schander.

I 2011 er grunnbevilgningen til museet på nesten 90 millioner kroner. Av dette går ca 40 prosent til husleie, mens 58 prosent er lønn. Da er det kun noen små prosenter igjen til øvrig drift.

–  Budsjettet har ikke steget i takt med innføringen av ny internhusleie i 2010. Dette går først og fremst utover kjernevirksomheter som formidling, forskning og drift, påpeker Schander.

På sparebluss
Biblioteksdirektør Randi Elisabeth Taxt er heller ikke fornøyd med husleieordningen.

– Vi synes det er urimelig at vi ikke får tilstrekkelig kompensasjon når mesteparten av arealene vi forvalter er for studenter og ansatte på UiB og ikke for bibliotekets egen del, sier Taxt.

Før den nye ordningen ble innført var husleien i all hovedsak et nullsumspill der enhetene fikk budsjetter ut fra hvor mye arealer man faktisk hadde. UB har et budsjett på ca 120 millioner kroner og om lag 20 prosent av disse midlene går til husleie. Fra i fjor til i år har husleien økt med i underkant av 1,2 millioner kroner.

– Den nye internhusleien skaper problemer fordi en stor andel av budsjettet er bundet opp i arealkostnader. Vi sliter fordi vi ikke har fått tilstrekkelig kompensasjon for husleieøkningen i budsjettet, sier Taxt.

Den største utfordringen for UB er at det ikke er tilstrekkelige midler til å drive infrastrukturen på en gode måte etter at husleien er betalt. Det er for eksempel ikke mulig å ha de åpningstidene som brukerne ønsker eller å øke antall lesesalsplasser eller å henge med i den digitale utviklingen. 

– Vi er nødt til å gå på sparebluss, sier Taxt.

Husleien til styret
Økonomidirektør Kjell Bernstrøm ved UiB sier at internhusleieordningen skal opp til vedtak i universitetsstyret 1. desember.

– Justeringer av internhusleien er en del av budsjettildelingen 2012, Før det kan jeg ikke si noen om saken, sier  Bernstrøm. 

Forsikrig optimist
Museumsdirektør Schander er likevel optimistisk og sier at museet er i god dialog med UiB-ledelsen, som har uttrykt forståelse og interesse for å løse problemet med internhusleien. Han håper at rektor har positive nyheter når han informerer om budsjettildelingen mandag neste uke.

­– Museet har ubesatte stillinger og sliter med en gammel maskinpark på arboretet og botanisk hage. Vi har søkt 27 millioner kroner ekstra for å få hjulene til å gå rundt, sier Christoffer Schander.

– Vi har søkt om ekstrabevilgning for 2012. Vi har sett forståelse hos UiB-ledelsen og jeg er forsiktig optimist, sier biblioteksdirektør Randi E. Taxt.

Internhusleie hemmer museum og bibliotek

Fakta/Internhuseleie.

* Universitetsstyret vedtok 11.02.2010 å innføre ny internhusleie ved UiB med virkning fra 01.07.2010.

* Husleien beregnes på grunnlag av bruttoarealet som det enkelte fakultet eller avdeling disponerer.

* Det inngår tre komponenter i leiekostnadene for arealene: 1) Husleie, som varierer med priskategorisering av byggene ut fra byggenes egnethet. 2) Driftskostnader, driftskostnader, renhold, energi, avfall og vakthold. 3) Felleskostnader, skatter, avgifter og administrasjon.

Powered by Labrador CMS