Det er kort oppsummert konklusjonen i forskningen som har gitt postdoktor Vivi Pedersen ved Institutt for geovitenskap førstesiden i siste utgave av Nature. Sammen med David Lundbek Egholm ved Århus universitet har hun skrevet en artikkel om hvordan isbreene endrer landskapet.
– Vi har ikke sett på Norge spesielt i studien vår. Men det vi har funnet ut har helt klart noen implikasjoner for Norge, sier Pedersen.
– Slipte toppene av
Den rådende oppfatningen har vært at høgfjellsplatåene i Norge ble dannet ved at fjellet ble slipt ned til havnivå for flere millioner år siden, for senere å bli hevet til dagens nivå. Pedersen og Lundbek Egholms forskning antyder noe annet. Den nye forskningen viser nemlig at de store viddene, som Hardangervidda, kan være mye yngre.
– Det er isbreene som har endret landskapet. Vi tror at det først var en periode med ikke altfor kalde istider. Da slipte breene toppene av de høge fjellene. For om lag en million år siden kom det et stort skille i temperaturen. Da gravde breene ut fjordene, sier Pedersen.
– Vi ser det samme i Alpene. Også der var det en stor endring for en million år siden, legger hun til.
For mye sedimenter
Forskningens relevans for Norge bygger videre på forskning postdoktor Philippe Steer og professor Ritske Huismans publiserte i fjor. De viste at mengden av sediment som ble avsatt på kontinentalsokkelen under istidene er for stor til å bare kunne komme fra fjordene alene.
– Dette er et sterkt bevis for at det norske landskapet er ungt, mener Pedersen.
– Hvor skulle resten komme fra dersom det ikke kom fra viddene?
Hun sier at forskerne ikke helt har kunnet forklare når og hvordan Norge ble hevet.
– Landet ble nok fremdeles noe hevet da fjordene ble gravd ut. Men hvis viddene er dannet av isbreene som vi foreslår, så er ytterligere heving ikke nødvendig, sier Pedersen.
Bedre dataverktøy
Årsaken til at Pedersen og hennes forskerkollega har gjort disse funnene, er at de har brukt nytt og bedre dataverktøy.
– Vi har kunnet simulere isbreer over en lenger periode av jordens utvikling, og har samtidig bevart en høg grad av detaljer, sier Pedersen.
Hun og Lundbek Egholm, som har utviklet datamodellen, har regnet på hvordan isen flyter for hvert år og har slik kunnet se hvordan landskapet har endret seg.
Pedersens forskning viser at det ikke er så mye som skal til for at isbreer utvider seg når terrenget ser ut som i Norge. I dag ligger snøgrensen – området der det også ligger snø om sommeren – generelt like over de flate viddene. Men det er ikke mye temperatursenkning som skal til før snøgrensen kryper lenger nedover. Dette gjør at større areal kan bli dekket av is.
– Ved siste istid var gjennomsnittstemperaturen seks grader kaldere enn i dag. Da var snøgrensen om lag tusen meter lavere, sier Pedersen.
Hun forteller at forskerne har brukt syntetiske landskap i forskningen. Da tok de utgangspunkt i et tradisjonelt landskap uten isbreer, som for eksempel dem man finner sør i Spania.
Ved å simulere istider i disse landskapene har Pedersen og Lundbek Egholm kunnet undersøke hvordan istider endrer landskap som ikke tidligere har hatt isbreer.
Vivi Pedersen er postdok ved Institutt for geovitenskap. – Jeg håper selvsagt artikkelen i Nature kan være karrierefremmende, sier hun. Bildet på skjermen bak er ett av dem hun sendte inn til tidsskriftet. Foto: Hilde Kristin Strand
Lang prosess
Pedersen får snart en ny plakat på kontoret. Det svært anerkjente tidsskriftet Nature har brukt artikkelen hun og medforskeren har skrevet på side en i sitt siste nummer.
– Det er litt uvirkelig. Men det har også vært en lang prosess, sier Pedersen.
Artikkelen ble levert i juni. Da kom beskjeden om at den skulle sendes til vurdering – noe som i seg selv ikke er selvsagt.
– Det har egentlig nesten blitt feiring underveis, smiler Pedersen.
Først i begynnelsen av januar fikk hun vite at artikkelen kom på side en.
– Man blir oppfordret til å sende inn bilder. Jeg gjorde det, og fikk så spørsmål om jeg hadde flere bilder, sier Pedersen.
– Jeg har bestilt en stor plakat av forsiden. Dette skjer nok ikke igjen.
Paradigmeskifte?
Det er ikke alle som er enige i funnene som er gjort. Mens Huismans uttaler til NRK har resultatene antyder et paradigmeskifte, er ikke geolog Per Terje Osmundsen ved Norges Geologiske Undersøkelser enig.
– Resultatene er interessante, men det er nok en større kabal som skal gå opp før tvilerne er overbevist, sier han, og viser til at det er sterke bevis for at en landheving har skjedd ved Grønland og Svalbard.
– Vi har presentert resultatene på et geologisk møte i Trondheim. Det var delte meninger, sier Pedersen.
Hun sier at forskningen kan bidra til å endre den generelle geologiske modellen.
– Dette kan endre måten man tror Norge har blitt skapt på. Det er noe man vil ha i bakhodet, blant annet i oljeindustrien.