Det er en klar grense for hva man kan tillate seg å bruke kommersielle lagrings- og skytjenester til. Det mener forskningsleder for Digital kultur ved HF, førsteamanuensis Daniel Apollon. Franskmannen har også jobbet som uavhengig akademisk ekspert for EU-kommisjonen og flere andre organisasjoner siden 90-tallet, innen feltene IKT, media og kultur.
Det hersker stor usikkerhet rundt personvernet og sikkerheten for at ikke informasjon havner i gale hender, når man overlater sine dokumenter og data til kommersielle, utenlandskkontrollerte skytjenester som Dropbox, Google Drive, Microsofts Skydrive eller Apples iCloud.
Forskningsdata i skyen
Det er ikke bare snakk om personvernspørsmål, men også industrispionasje. Det ligger ikke langt fra forskningsspionasje, mener Apollon.
– Det er for så vidt ikke noe problem at jeg lagrer versjoner av boken jeg nå skriver, ut i skyen. Jeg må bare passe på at jeg samtidig har backup på en lokal harddisk jeg har fysisk tilgang til. Verre er det om en kollega skulle gjøre en kjempeoppdagelse, og noe av dataene ligger ute i skyen.
Forskeren tror at det befinner seg mye sensitive forskningsdata i skyen, som ikke burde vært der.
Noe av det kan nok ha havnet der uten hensikt, som opplysninger i dokumenter i mapper som brukeren legger ut som en backup.
Forskningssøknader til Norges forskingsråd kan unntas offentlighet - på linje med forretningshemmeligheter. Hva ligger i skyen av informasjon - som beskrivelser av forskningsdesign og -ideer?
– Ikke naive forskere
Apollon vil ikke kalle forskere naive. Hva nettet og skytjenestene har gjort for internasjonaliseringen av forskning, kan vanskelig undervurderes, mener han. Delingsmulighetene i verktøy som Google Drive og Dropbox fyller et etterlengtet behov blant forskere. Forskerkontakt over landegrensene er ikke lenger episodisk, ved at man treffer hverandre på konferanse én gang i året. Den er også blitt mer uformell, gjennom mer kontinuerlig kontakt.
– Skyløsningene er selve hjertet i dette samarbeidet, mener han.
Langsiktige konsekvenser av digital spredning
Samtidig tar det tid å få oversikt over de fulle konsekvensene av hva skytjenester innebærer i det lange løp. Hva skjer med innholdet når du avslutter en konto eller dør? Det er en antakelse om at alt du legger ut i skyen, er bare ditt, og forblir bare din eiendom. Men det er ikke sikkert at det er det som står med liten skrift i «terms of use», fremhever Apollon. Det er enkelt å mangfoldiggjøre, gjenbruke og krysskoble digitalt materiale.
– Innholdet blir de-territorialisert, kaller han det.
Veldig ofte til USA og amerikanske selskaper, som igjen kan outsource datalagring til billigere serverparker i andre verdensdeler, i Asia og Russland. Dette har brukerne liten oversikt og kontroll over. Det er også en geopolitisk problemstilling. Det finnes krefter som tråler skyene for hemmeligheter, mener Apollon. Industrispionasje og statsspionasje går ofte hånd i hånd.
– Vi vet ikke om krypteringen leverandørene tilbyr garanterer konfidensialitet og sikkerhet. Snowden-avsløringene har avdekket tvil om løsningene er vanntette.
– Vi vet nå om at krypteringen leverandørene tilbyr, ikke lenger garanterer konfidensialitet og sikkerhet. Snowden-avsløringene har avdekket tvil om løsningene er vanntette. Amerikanske myndigheter, og hvem vet hvilke andre, har sikret seg bakdører.
Den fysiske lokaliseringen av servere og data, vil aktualiseres, tror Apollon. Både UiB og Uninett utreder i disse dager akademiske skytjenester.
UiB bør bidra til bevisstgjøring
Man kommer langt med bevisstgjøring, tror Apollon.
– UiB bør vurdere å gi sine ansatte opplæring og stimulere til bevisstgjøring i bruken av skytjenester, sier han.
Det ligger i sakens natur at vi ikke vet stort om omfanget av eventuell datasnoking og - stjeling av data. Apollon stoler ikke på at selskapene informerer om eventuelle datainnbrudd som har funnet sted.
