Siden Silvio Berlusconi først ble statsminister i Italia i 1994, har det vært tøffe tak for de statlige universitetene og deres ansatte. Med finanskrisen på toppen ligger 25 italienske universiteter an til å gå konkurs, ifølge en fersk rapport fra European University Association (EUA).
For mens norske og franske universiteter har nytt godt av statlige stimuleringspakker i kjølvannet av finanskrisen, har høyere utdanning i Italia fått de offentlige bevilgningene redusert med 20 prosent siden 2008. Bare Hellas har latt det gå verre utover sine høyere utdanningsinstitusjoner (se figur nederst i saken). Krisekuttene kommer på toppen av en årelang sultefôring av sektoren under både Berlusconis regime og regjeringene som har styrt innimellom, ifølge professorene Gabriella Alfieri og Giovanna Alfonzetti ved Universitetet i Catania på Sicilia.
– Det er vanskelig for de offentlige skolene, helt fra grunnskolen og opp til de høyere utdanningsinstitusjonene. De får ikke nok ressurser, lønningene er lave og respekten for lærerne er helt borte. Hele utdanningssystemet er i krise, sier Giovanna Alfonzetti til På Høyden.
I tillegg til at de offentlige bevilgningene har gått dramatisk ned siden 2008, må universitetene samtidig redusere takstene på skolepenger. En særitaliensk lov sier nemlig at skolepenger ikke kan overstige 20 prosent av den offentlige finansieringen.
Frosset lønningene
Lønningene til de to professorene har nærmest stått uendret siden 1991. Samtidig har levekostnadene steget, spesielt etter at euroen ble innført i 1999, da prisene på varer og tjenester ble nær doblet i Italia. Da de to professorene deltok på en konferanse i italiensk lingvistikk ved UiB i november, måtte de betale reisen til Bergen fra egen lomme.
– Vi oppdaget for sent at vi ikke hadde finansiering til å betale reisen både for oss og stipendiatene. Vi valgte likevel å dra alle sammen og å betale reisen vår med egne sparepenger, slik at ingen av stipendiatene måtte bli hjemme, sier Alfieri.
De to professorene har ca 30 års universitetserfaring bak seg. Nå opplever de at statusen til de offentlige utdanningsinstitusjonene går én vei – rett ned.
En undersøkelse som ble gjort blant forskere i alle EU-land i 2007, dokumenterer at italienske forskere er akterutseilt i forhold til andre sammenliknbare yrkesgrupper lønnsmessig. Forskere må tredoble lønnen sin for å komme på samme nivå som andre.
– Humaniora er paralysert
Men det italienske utdanningsvesenet har ikke alltid vært en salderingspost. Ifølge forskerne var forholdene fremdeles greie for universitetene frem mot tusenårsskiftet. Men på 2000-tallet merket de at det offentlige finansieringssystemet begynte å tære på sektoren. Situasjonen er aller verst for de humanistiske fagene, som hviler på en stolt akademisk tradisjon.
– Humaniora i Italia er paralysert – litteratur, filosofi, kunstvitenskap – fag vi italienere har lange tradisjoner for. I dag er det ingen rekruttering, beklager Alfonzetti.
Lønnstatistikken viser også at det står verst til for forskere innen samfunnsfag og humanistiske fag. Ifølge EU-rapporten fra 2007 lå snittlønnen på 170.000 kroner for kvinner og 230.000 kroner for menn. Sammenliknbare yrkesgrupper ellers i samfunnet hadde hele fire ganger så høye lønninger.
I tillegg sliter fagene med manglende finansiering. De utkonkurreres i konkurranse om eksterne midler med felt det er lettere å se økonomiske resultater av – en beskrivelse humanistiske fag i Norge nok kan kjenne seg igjen i.
– De teknologiske fagene kan søke om støtte fra private og EU, men vi har ikke mange eksterne finansieringskilder vi kan gå til. Vi opplever nå at studentene våre rømmer, fordi det er vanskelig å få jobb med en bakgrunn fra humaniora, sier Alfieri.
Hun mener at krisen i hele utdanningssystemet nå fører til at italienske barn og unge ikke vil prioritere skolen. Det frykter hun kan føre til at en hel generasjon italienere velger bort utdanning.
Den store hjerneflukten
Da italienske Marco Gargiulo, førsteamanuensis i italiensk lingvistikk ved Institutt for fremmedspråk, fikk høre at Silvio Berlusconi gikk av som statsminister 16. november i fjor, jublet han. Gargiulo mener Berlusconi og hans meningsfeller er hovedforklaringen til forfallet ved de statlige universitetene.
– Krisen er synlig overalt. Tidligere hadde vi et veldig godt offentlig utdanningssystem i Italia. Men på grunn av den politiske situasjonen de siste 15 årene har forholdene vært helt frosset, spesielt for universitetene, sier Marco Gargiulo.
Situasjonen har ført til hjerneflukt fra Italia. En av dem som reiste var ham selv.
– Utviklingen for universitetene gjorde at jeg ble tvunget til å dra utenlands hvis jeg skulle ha en sjanse til å få en jobb innen akademia. Det er nesten helt umulig å finne en relevant jobb etter postdoc. Jeg syns jeg i det miste fortjener en mulighet til å bruke den kunnskapen jeg har jobbet så hardt for å oppnå, sier han.
– Vi mener det har vært et prosjekt for Berlusconi å ødelegge de offentlige universitetene til fordel for private skoler. Universitetene har vært et generelt mål, sier Alfonzetti.
Foreløpig er det ingen universiteter som har måttet stenge dørene. Men dersom politikken fortsetter som i dag, vil det ikke være verken forskere eller administrative igjen til å holde driften gående særlig lenge. Ifølge den europeiske utdanningsorganisasjonen EUA er det nå full stopp i ansettelser ved de statlige universitetene. Men også før finanskrisen ble det ansatt færre enn dem som sluttet. Ved Universitetet i Catania ble kun hver femte avsluttede professorat utlyst på nytt, ifølge Alfonzetti.
Trenger de-berlusconisering
Forfallet i sektoren har skjedd sakte som ”en snikende kreftsvulst”, sammenlikner Marco Gargiulo.
– Først ble det mindre penger til stipender og utstyr, så kunne man ikke ta kopier eller ha på varme i alle lesesaler og kontorer, forteller han.
Samtidig har mange protestert mot forfallet ved universitetene. Marco Gargiulo er forsiktig optimist.
– Infrastrukturen er der fremdeles, mange gode lærere og professorer finnes fortsatt i utdanningssystemet. Men det trengs en stor endring i riktig retning, og den må pågå over tid, sier Gargiulo.
Figuren viser hvilken effekt den økonomiske krisen i Europa har fått for den offentlige finansieringen av høyere utdanning i Europa. Italienske universitet har fått et kutt i de statlige overføringene på 20 prosent siden 2008, som er den nest største nedgangen i Europa. Bare Hellas har latt det gå verre utover sine høyere utdanningsinstitusjoner, med et kutt på 35 prosent. Kilde: European University Association
