Forsiden på Juleroser 1888 og 1899. Legg merke til hvordan årstallet er brukt som et dekorativt element på begge forsidene.

“Tak for alt i dette aaret”!

Marianne Paasche Seniorkonsulent Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen
Publisert

Nå når det er tre dager til jul er juleposten kanskje alt sendt og juleheftene kjøpt inn? For hundre år siden var nok også juleheftene kjøpt inn, men juleposten ble gjerne ikke sendt før selveste juleaften. På slutten av 1800-tallet var både julehefter og julekort blitt en populær juletradisjon som vi fortsatt bærer med oss.

Nå når det er tre dager til jul er juleposten kanskje alt sendt og juleheftene kjøpt inn? For hundre år siden var nok også juleheftene kjøpt inn, men juleposten ble gjerne ikke sendt før selveste juleaften. På slutten av 1800-tallet var både julehefter og julekort blitt en populær juletradisjon som vi fortsatt bærer med oss.

Spesialsamlingene har mye «julesnop» å fordype seg i - fra Rasmus Haugsøens adventsprekenen i Manuskriptsamlingen, og julehefter slik som Juleroser i samlingen etter J.B. Halvorsen, til samlingen med julekort hos Billedsamlingen.

Juleroser

Det første juleheftet i Norge kom fra København, selvsagt med dansk innhold, og ble gitt ut i de skandinaviske landene fra 1881 av kunstforlegger Ernst Bojesen. Senere kom heftet med bidrag fra alle de tre landene, før populariteten medførte et behov for en egen redaksjon i hvert land. Gjennom alle årene bidrog samtidens kunstnere og forfattere og skapte et svært så ettertraktet julehefte, til tross for at det i starten vakte bekymringer blant tidens forfattere for at boksalget skulle falle. Bojesens visjon var å gjøre kunst og litteratur tilgjengelig også for dem med en litt slunken lommebok. Juleroser ble gitt ut helt frem til 1944, bortsett fra et lite opphold på slutten av 1930-tallet.

«Jeg er fremdeles uden kjæreste, haaber det gaar bedre efter Nytaar»

Inntil begynnelsen av 1980-tallet ble juleposten priset ut fra antall ord man skrev på julekortet: grensen gikk ved fem ord! Denne prisingen ser ikke ut til å ha påvirket avsenderne i dette utvalget med julepost.

Spesialsamlingene ønsker alle en god og fredelig jul!

Datert 21. desember 1904, sendt fra Trondheim til Frk Jessie i Bergen. Kortet avsluttes besynderlig nok med «Jeg er fremdeles uden kjæreste haaber det gaar bedre efter Nytaar.»
To julepyntede barn oppstilt med leker og juletre preger forsiden av dette kortet sendt fra Kristiania i 1915. Merk hvordan lysene på treet er malt på negativet. På kortet til høyre er illustrasjonen preget og gir et virkningsfylt relieff som ikke kommer til sin rett digitalt. Kortet er stemplet 1906 Vennesla og sendt til Vinje Prestegaard i Telemarken.
Julekortet til venstre er sendt fra Stockholm til Paris i 1904. Avsenderen har ført på en merknad om at mottakerne av julekortene må byttes innbyrdes siden navnene var forbyttet på julekortene. Kortet til høyre er sendt fra Karensfryd i Bergen til Kristiania i 1900.
En hilsen fra USA sendt til Bergen i 1911.
To forseggjorte kort med ukjent år.
Vi sier som prosten i Lærdal i 1916: «Tak for alt i dette aaret»!

Spesialsnop

Spesialsamlingane ved Universitetsbiblioteket ved UiB inneheld mange skattar, og nokre av godbitane blir presenterte i denne spalta i På Høyden.

I Manuskript- og librarsamlinga finn ein antikvariske bøker, kart, aviser og brev. Her er brev av Olav H. Hauge, førsteutgåver av Dickens og gamle kart.

Biletsamlinga er eit av dei eldste arkiva for historisk fotografi, med heile 1,2 millionar bilete. Meir enn 50 000 av dei er tilgjengelege for publikum.

Språksamlingane inneheld mellom anna grunnlaget for dei norske ordbøkene, og materiale for namnegransking. Samlingane blei overførde frå Universitetet i Oslo til UiB i 2016.

Skeivt arkiv samlar norsk skeiv historie. Arkivet starta opp med det personlege arkivet til Karen-Christine Friele. Arkivet har eit eige skeivopedia.

Spesialsamlingane er tilgjengelege for forskarar, studentar, journalistar, forlag og andre med interesse for historie.

nyheter jul julehefter julekort juleposten spesialsamlingene
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.

Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS