Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Studenter truer med å ramme Det juridiske fakultet økonomisk gjennom aksjoner for å bli hørt av ledelsen. Dekanus ved fakultetet, Ernst Nordtveit, sier han er klar for dialog.
– Det er svært uheldig om studentene går til en slik aksjon. Vi har allerede en presset økonomisk situasjon, og dette kan føre til at vi må kutte i tilbudet til studentene. Vi vil heller ha et samarbeid med studentene for å forbedre ressurssituasjonen og å se hvor vi kan forbedre studieopplegget, sier dekanus Ernst Nordtveit ved Det juridiske fakultet. – Vi tror det er en misnøye med gjennomføringen av reformen ved fakultetet og går ut med dette for å kartlegge hvor stor misnøyen er, sier Jan Greve Hagfors, en av de tre studentene som har signert skrivet. Han mener ledelsen ikke har lyttet godt nok til studentene, og at kommunikasjonen mellom studenter, studentorganer og fakultet har manglet. Særlig protestene mot kurset i EU-rett har blitt ignorert, mener han. Saken fikk bred omtale i Bergens Tidende nylig. Han tror studentene med en aksjon vil skyte seg selv i foten.
”Det bærende element i fakultetsadministrasjonen er økonomi. Den eneste måten å bli hørt på er derfor å ramme fakultetets økonomiske interesser”, heter det i et skriv som nå sirkulerer ved fakultetet.
Kartlegger misnøyen
Hagfors mener den eneste måten studentene kan få fakultetsledelsen til å lytte, er gjennom å vise at studentene har makt til å sanksjonere og ramme fakultetet økonomisk. Blant tiltakene som foreslås i skrivet er ny oppmelding til allerede gjennomførte kurs, melde overgang til andre universiteter og at samtlige studenter som får karakteren C sender inn klager.
Studentene bak aksjonsskrivet lister opp flere krav til endring. De vil blant annet avskaffe all obligatorisk undervisning, de vil ha bedre undervisning og tilbakemelding på oppgaver, og de krever at eksamen skal vurderes av to sensorer i stedet for en, slik ordningen er nå.
– Alternativet er å ha færre eksamener og heller bruke pengene på flere sensorer, sier Hagfors.
– Blir ignorert
– Vi blir hørt gjennom studentenes representasjon i fakultetsstyret. Men vi blir samtidig ignorert. Ingen av studentenes forslag har fått gjennomslag, seier Hagfors.
Det juridiske fakultet har gjort store endringer i studieordningen, og ble tidligere i år premiert med den nasjonale utdanningskvalitetsprisen fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Fakultetet har nå nedsatt en komité som går gjennom studieordning og budsjetter.
Nordtveit sier at ledelsen ved fakultetet aldri har stilt seg avvisende til innspill fra studentene og at målet er å skape et best mulig studium innenfor de rammene man har.
– Vi er villige til å diskutere flere av de forbedringene studentene ønsker seg. Vi har foretatt en omfattende evaluering av den nye studieordningen ut fra erfaringene det første året, og vil gjennomgå erfaringene og se på endringer. Studentene sine reaksjoner er selvsagt viktige i disse vurderingene, sier dekanen.
Vil ha dialog
– Det blir ikke lettere for eksempel å gi mer veiledning dersom studentene tapper oss for ressurser gjennom aksjoner. Fakultetet bruker alle sine økonomiske ressurser på undervisning og forskning, og aksjoner som belaster vår økonomi vil gå ut over vår innsats på disse områdene. Vi vil gjerne ha dialog og høre på argumentene, og ser gjerne at de som står bak aksjonen tar kontakt, sier Nordtveit.
Hagfors er ikke avvisende.
– Men det mest naturlige ville være om dekanus tok kontakt med oss, sier han.