(New York:) Det blåser surt mellom skyskraperne langs de stivpyntede julegatene på Manhattan i New York. Men i det tempoet den globale oppvarmingen skjer nå ligger det an til å bli langt lunere.
I snitt kan det bli inntil fire grader varmere på jorden mot slutten av dette århundret, viser Bjerknessenterets klimamodeller. Varmest blir det i arktiske strøk hvor enkelte senarier viser at temperaturen kan stige med hele ti grader i nord sammenliknet med førindustriell tid (1850-1900).
Samtidig viser helt fersk forskning at oppvarming i nord kan gi motsatt effekt i sør; Antarktis kan bli kaldere. Førsteamanuensis Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap ved UiB jobber nå med å samle inn helt nye temperatur- og nedbørsdata fra Antarktis fra de siste 10.000 år. Foreløpige analyser indikerer at nord- og sørpolen historisk har gått i omvendte temperatursykluser (Se figur lengre ned). Ett eksempel er fra siste istid. For mens Nord-Europa lå under isen var snittemperaturen høyere i Antarktis enn den er i dag.
– Dette er fundamentale spørsmål. Hvis det stemmer at Arktis og Antarktis går i omvendte temperatursykluser må klimamodellene justeres, sier Jostein Bakke.
Hvite flekker på kartet
De neste årene skal han samle klimadata fra flere lokaliteter som ligger i ytterkantene av polområdene både i nord og i sør. For hvis det stemmer at en temperaturøkning i Arktis fører til en nedkjølende effekt i Antarktis, vil snittemperaturen på jorden kanskje øke mindre enn det klimamodellene nå antyder.
– Arktis og Antarktis er hvite flekker innen klimaforskningen, og et av de største hullene i modellene er Sørishavet. Vi har veldig lite data herifra. Det finnes ingen kunnskap om hvordan de store vindsystemene i Arktis og Antarktis påvirker hverandre. Her står vi faktisk over en viktig mekanisme som vi ikke skjønner noe av, sier Bakke.
I neste uke reiser han til øygruppen Sør-Georgia helt sør i Atlanteren. Her skal han hente kjerneprøver fra sedimenter i bunnen av innsjøer som ligger foran isbreer. Avsetningen av sedimenter fra smeltevann er et leksikon i historiske klimaforhold så langt som 10.000 år tilbake i tiden. Prosjektet heter ”Shifting Climate State of the Polar Regions” (SHIFTS).
– Sør-Georgia er et nøkkelområde for å forstå de naturlige klimavariasjonene i sør, fordi det ikke er noen landmasser som hindrer de sirkumpolare værsystemene i å slippe nedbør på øygruppen, forklarer Bakke.
Etter at forskerne har analysert sedimentkjernene som de henter ut fra Sør-Georgia på feltturen nå i desember og januar, samt data fra Kerguelen i Sør-Indiahavet, skal de koble sammen klimadata fra nord og sør.
Først da får de svar på om det virkelig er en omvendt temperatursyklus i de to polare regionene.
Artikkelen fortsetter under bildet
I fjor publiserte en gruppe forskere en modell som viser at klimaet i sør (røde linjer) går inn i en kaldere periode når temperaturene i nord (blå linjer) blir varmere - og visa versa. Tabellen er hentet fra artikkelen “Bi-polar sea-saw in a Holocene time perspective?” og ble publisert i Geophysical research letter.
Amundsen på sørpolen
I dag er det 100 år siden Roald Amundsen kom fram til sørpolen, åtte uker etter at han startet fra ekspedisjonsbasen «Framheim» i Hvalbukten. I natt norsk tid arrangerte derfor Jostein Bakke og amerikanske kolleger Amundsen day på NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS) og på ærverdige Explorer Club i New York. En rekke verdenslednede klimaforskere la frem helt fersk polarforskning.
Bakke fikk det høythengende stipendet Fulbright Arctic Chair Award i år, og har vært på forskningsopphold ved University of Massachusetts i Bosten siden juni. Her har han samarbeidet med professor Ray Bradley, som er verdens fremste forsker innen paleoklimatologi – studiet av klimaendringer gjennom jordas historie.
– Polare regioner er veldig sensitive til global oppvarming. Samtidig har vi korte målinger fra stasjoner i polene. Det arbeidet Jostein nedlegger vil gi oss viktige oversikter over hvordan klimaet ved polene har utvilklet seg, sier Bradley.
Han er spent på om det nye materialet vil bekrefte hypotesen om at det er en omvendt temperaturvariasjon mellom nord og sør.
– Vi ser en nedgang i den arktiske sjøisen, men vi ser ikke den samme utviklingen i sør. I Antarktis er sjøisen stabil, og det indikerer en slik sammenheng, sier Bradley.
Road Amundsen og hans gruppe var de første som nådde sørpolen 14. desember 1911 etter en åtte ukers ekspedisjon fra ekspedisjonsbasen Framheim. (Foto: Wikimedia common)
