Kanskje roboter kan hjelpe?
Skolelaboratoriet i realfag fikk storfint besøk onsdag. Nesten hele universitetsledelsen ønsket velkommen og var tilstede da elevene i 6. klasse på Hjellestad skole presenterte sine legoroboter.
– Jeg har jobbet her i ti år og tror aldri jeg har sett alle de øverste sjefene på universitetet samlet slik som her i dag. Det sier litt om at det er flere enn meg som synes dette er fryktelig spennende, sier Olaug Vetti Kvam fra Skolelaboratoriet.
Vi er på rom 2018 på Kjemisk institutt. En hel sjetteklasse med sine to klasseforstandere Per Mygland og Are Mangersnes i spissen, sitter spente og venter på å få presentere et prosjekt de har vært helt i Sverige og konkurrert med. På skolebenken sitter rektor Kirsti Koch Christensen, direktør Kåre Rommetveit, prorektor for undervisning Leiv Sydnes og direktør for Det matematisk-
naturvitenskapelige fakultet, Kjell Sælen.
Det hele begynte med at sjetteklassen ble påmeldt på en teknisk legokonkurranse som blir arrangert hvert år med tanke på rekruttering innen ingeniør- og realfagene. Oppgavene i konkurransen er konkrete. Telenor sponset alt utstyret de trengte for å bygge og fritt designe legoroboter som skulle utføre oppgavene.
De hadde ikke mye tid, men tok på seg oppgaven likevel, forteller klasseforstander Per Mygland.
Og arbeidet gikk bedre enn forventet. I den lokale konkurransen som foregikk på Telenorbygget, kom klassen på en 2.plass og fikk dermed dra videre til Sverige og konkurrere med andre nordiske land. Midler ble skaffet raskt på bena og UiB var blant dem som var med på å sponse reisen.
Like gøy for jenter
Det er tid for velkomsttale fra rektor Koch Christensen, som sier til elevene at hun er fryktelig stolt på vegne av alle som bor på Hjellestad.
– Jeg håper mange av dere har lyst til å begynne på universitetet når dere blir større, sier hun.
Så får Hans Petter Hjellestad slippe til for å forklare dataprogrammene som ligger bak legorobotene. Og alle følger spent med når robotene begynner å bevege seg på et svært bord i rommet. De kjører rundt på bordet, henter, bringer, setter igang vindmøller, skyver små tønner bortover, løfter små kasser opp i en hylle. Alt går nesten knirkefritt.
– Hadde det gått så bra som dette i Sverige hadde vi nok vunnet, sier en av jentene.
– En ting lurer jeg på, sier rektor. – Er dette noe jenter synes er like morsomt som gutter?
– JAAA!, er det rungende svaret.
Litt teori også
Til konkurransen hører også en teoretisk oppgave. Den handler om energi og søppel. Nå skal også den presenteres med overheads med fine tegninger av roboter elevene har tegnet.
– Visste du at man kan se den kinesiske mur fra månen?
– Ja, men visste du at det er noe annet man også kan se fra månen. Søppelberget utenfor New York.
To jenter fra klassen er fremme og legger frem sine visjoner for fremtidsbyen. De har øvd seg godt og dialogen sitter som et skudd.
– Hva kan vi gjøre med det?
– Kildesortere for eksempel.
Og kanskje roboter kan hjelpe til i fremtiden. Kanskje det kan stå en robot utenfor hver butikk og forbrenne energi av søppel? De har store visjoner, elevene fra Hjellestad. Og egen sang har de laget og:
“Dette er en strømsparesang. Så la oss sette i gang. Husk å slå av lyset når du går. Se hvor god samvittighet du får…”
– Er det noe jeg kan, så er det søppel, sier prorektor for undervisning Leiv Sydnes, som gjennom det han har hørt er mektig imponert over hvor godt elevene har skjønt prinsippene rundt søppelforbrenning.
– Jeg hører dere har fantasi også. Det er viktig å bruke fantasien, sier han og inviterer likesågodt hele klassen til en spennende dag på realfagbygget en gang til neste år.
– Da kan dere få spise så mye kjemikalier dere vil, spøker han.
…og litt undervisning.
Og siden elevene har fått fri fra skolen i dag, må det litt undervisning til også.
– For det dere egentlig har holdt på med i denne konkurransen. Det er realfag det. Dere har kanskje ikke engang tenkt over at mye av det dere har holdt på med her er ren matematikk, sier Olaug Vetti Kvam, før lektor på Fana Gymnas, Jon Asbjørn Ringseth, tar på seg hansker og gjør stor suksess med dampende, rykende nitrogen.
– Hva tror dere skjer når jeg putter noe oppi her? spør han.
– Hva tror dere skjer med denne tomaten? Eller denne tulipanen?
Ringseth tar opp tomaten fra nitrogenet og slenger den i gulvet. Den knuser i flere biter. Helt gjennomfrossen. Til elevenes store begeistring. Så er det tid for ulike kortspillaktiviteter.
En spire til realfaglig entusiasme er sådd.
– Jeg tror det blir vanskelig å holde elevene borte fra konkurransen til neste år. Jeg vet at mange ønsker seg robotsett til jul, sier lærer Per Mygland.
Jentene rundt et av kortspillbordene synes det er litt for tidlig å vite noe om hva de skal bli når de blir store. Men en ting vet de:
– Dette har vært kjempegøy!