UiT Norges arktiske universitet er det universitetet som har gitt lavest andel av studentene sine toppkarakter på bachelor- og masteroppgaver de siste tre årene. Det skriver Khrono.
De hadde også høyest strykprosent på bachelor og master i fjor, viser tall fra Norsk senter for forskningsdata sin Database for statistikk om høgre utdanning (NSD/DBH).
Prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen, er usikker på hvorfor.
— Vi ligger veldig stabilt både i 2015, 2016 og 2017, på alle karakterene. Det skal jo ikke være lett å få «A», men om tallet i vårt tilfelle er et kvalitetstegn eller ikke, er ikke godt å si, sier hun til Khrono.
«Fremragende» prestasjon
Av alle bacheloroppgaver som ble levert i høyere utdanning i fjor, var det 18,91 prosent som ble bedømt til høyeste karakter. I 2016 var tallet 18,41 prosent.
På masteroppgaver er det en større andel som har fått «A», nemlig 22,99 prosent i 2016 og 23,46 prosent i 2017.
I fjor sa daværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, at det muligens var litt mange som fikk toppkarakter.
— I beskrivelsen av hva som skal til for å få en «A», brukes begreper som «fremragende», og det samme gjelder for karakteren «B». Hvis disse begrepene skal ha en mening, må det være en begrenset andel av studentene som utmerker seg så mye, mente Haugstad.
Man har derimot vært forsiktig med å tallfeste hvor mange som bør få hvilke karakterer.
Forskjellige fag
Universitets- og høgskolerådet (UHR) så for ti år siden behovet for en felles praksis for karaktersetting på masteroppgaver. En analysegruppe sammenlignet et utvalg masteroppgaver i 2007, og rapporterte om nødvendigheten av klare vurderingskriterier for masteroppgavene.
Per Erik Manne er leder av analysegruppen for karakterarbeid i UHR. Han er også førteamanuensis i matematikk ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Han påpeker at fagsammensetning vil ha en del å si for hvilke karakterer det gis mest av totalt.
— Ut fra det jeg kan se på tallene nå, så ser det ut til at utviklingen over tid er stabil for de ulike institusjonene. Likevel finnes det en del forskjeller i fagsammensetning, som jeg tenker forklarer mye av forskjellene, sier Manne.
Han bruker rettsvitenskap som eksempel.
— For eksempel har Universitetet i Oslo en større andel masteroppgaver i rettsvitenskap enn UiT. På UiO er det en stor andel her som trekker opp snittet, mens flere av masteroppgavene på UiT er i grunnskolelærerutdanning, som har en annen karakterprofil, forklarer han.
— Må holde fokus
I 2009 ble karaktergrupper ved ulike fagområder bedt om å utvikle fagspesifikke karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Det var blant annet innenfor teknologi-fag og økonomisk og administrative fag.
En stund sank andelen som fikk de høyeste karakterene, i tråd med ønskene. Men, nå øker andelen som får A og B igjen.
— Fra 2016 til 2017 ser vi en økning igjen. Det kan se ut som om effekten av arbeidet for å endre karakterpraksis er i ferd med å avta, sier Manne, og fortsetter:
— Dette viser at det ikke er nok å ta et grep og tro at man er ferdig. Man må holde fokus over tid, hvis ikke risikerer man å skli tilbake i den situasjonen man forsøkte å unngå.
Han tror det kan bli vanskelig å ta lignende grep på bachelor som man ha på master.
— Dette må skje innenfor hver disiplin, og man må ha en god, faglig diskusjon innenfor hvert fagområde. Jeg tror det er vanskelig å få til ved å endre karakterbeskrivelse, fordi det er for stor forskjell mellom ulike fagene, slik at karakterbeskrielsene blir nokså generelle, forklarer han.
Bestått eller ikke bestått
Prorektor Wenche Jakobsen ved UiT sier at den høye strykprosenten på bachelor og master kan komme av at noen vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».
— På noen fagområder gir vi bare «bestått» eller «ikke bestått». Det kan være noe av forklaringen på at strykprosenten er høy, sier Jakobsen.
Hun sier de må gå bak tallene for å se hva de betyr.
— Hvis det er slik at det er litt for mange som får «A», så ligger vi vel godt an, sier hun.
