En midlertidig ansatt forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) ble oppsagt fordi universitetet mente finansieringen av forskningsprosjektet han ledet var bortfalt.
Nylig vant han over UiO i retten.
– Om dommen blir stående vil vi få en tydeliggjøring av stillingsvernet, sier Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Forskerforbundet, til Forskerforum.
«Lagmannsretten legger etter dette til grunn som mest sannsynlig at forlengelsen av [forskerens] tilsettingsforhold (…) skyldtes et fortsatt arbeidskraftsbehov som universitetet selv finansierte.»
Intern eller ekstern finansiering?
Retten mener oppsigelsen var ugyldig og dømmer universitetet til å betale mannen erstatning på 75000 kroner og saksomkostninger på 277000 kroner.
Dommen kan også innebære at ansatte i forskerstillinger i fremtiden kan få fortrinnsrett til stilling som professor eller førsteamanuensis.
Bortfall av ekstern finansiering, for eksempel ved et prosjekts utløp, kan være gyldig oppsigelsesgrunn. Lagmannsretten mener at mannens stilling var finansiert også av interne midler, og at bortfall av eksterne midler dermed ikke var gyldig grunn for oppsigelse.
Retten la vekt på at UiO fortsatte å forlenge forskerens kontrakt etter at de eksterne midlene var bortfalt. Han skal da blant annet ha undervist og veiledet studenter. I dommen heter det at «Lagmannsretten legger etter dette til grunn som mest sannsynlig at forlengelsen av [forskerens] tilsettingsforhold (…) skyldtes et fortsatt arbeidskraftsbehov som universitetet selv finansierte.»
Dommen er enstemmig.
Lagmannsretten kjennelse kan bety en styrking av midlertidiges stillingsvern. Her står det at «…arbeidsgiver ikke kan erstatte eksisterende ansatte med personer utenfra som vurderes som bedre kvalifisert. Arbeidsgivers behov for til enhver tid å ha en best mulig kvalifisert arbeidsstokk, gir med andre ord ikke grunnlag for oppsigelse av personer man allerede har påtatt seg en arbeidsgiverforpliktelse overfor.
Fortrinnsrett til førsteamanuensis- og professorstillinger
Retten konkluderer med at UiO plikter å tilby den oppsagte forskeren eventuelle ledige stillinger som førsteamanuensis eller professor som vedkommende er kvalifisert for.
Tidligere har UiO ment at førsteamanuensis- og professorstillinger er ett trinn høyere opp enn rene forskerstillinger. Derfor har ikke forskere fortrinnsrett til disse stillingene. Retten kom midlertid fram til at fortrinnsretten ikke kan begrenses mot stillinger som staten mener er høyere rangert, så lenge de ikke er høyere lønnet.
Dommen er ennå ikke rettskraftig.
– UiO har nettopp mottatt dommen og vil i samråd med Regjeringsadvokaten vurdere om den skal ankes. Utover dette har vi ingen kommentarer til saken, sier UiOs personaldirektør Irene Sandlie til Forskerforum.
