Lille Sara Vellesen Tveito er to måneder gammel og ikke helt fornøyd når hun må være med mamma Katrine Vellesen Løken på kafé. Det kommer seg når hun får tilbud om litt mat. Den siste uken har vært travel for både henne og mor – 17. februar ble Vellesen Løken Norges yngste professor i samfunnsøkonomi.
Selv vil hun heller legge vekt på at hun er kvinnelig professor enn på at hun er ung.
– At jeg er ung, er nok litt tilfeldig. Men det er få kvinner i faste, vitenskapelige stillinger i samfunnsøkonomi, så jeg håper jeg kan være et forbilde og bidra til at flere kvinner satser på faget.
– Litt sånn skoleflink
Professor Kjell Erik Lommerud sier til UiBs nettsider at han så Løkens talent allerede da hun var 21 år og skulle diskutere bacheloroppgaven sin med han. Selv sier hun at hun ikke hadde planen klar så tidlig.
– Jeg var litt sånn skoleflink. Jeg vurderte sivilingeniørstudiet i Trondheim veldig seriøst, og jeg var også innom noen forelesninger blant annet på sosialantropologi og tok litt matte og statistikk før jeg bestemte meg for økonomi, sier hun.
Etter masterstudiet ble hun stipendiat, og deretter postdok. Først da ble hun sikker på at hun ville bli værende i akademia, og hun så at det kunne være mulig å få fast jobb. Hun fikk førsteamanuensisstilling våren 2014 – også da var hun i fødselspermisjon.
– Jeg var ganske nær å kunne bli professor allerede da jeg ble førsteamanuensis. Men det var likevel spennende nå før jeg fikk beskjeden, man er jo aldri sikker.
Med to små barn og professortittel, er det nesten umulig å ikke spørre: Hvordan lar dette seg kombinere?
– Det kan være tøft å skulle publisere, og den perioden man må arbeide aller hardest, er den samme perioden der mange etablerer seg med barn. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for mange. Selv traff jeg godt, og fikk gjort mye før jeg fikk barn, sier Løken.
Hun har jobbet fulltid halvannet år mellom barnefødslene, og sier at hun har vært heldig og jobbet gjennom hele svangerskapene.
– Jeg jobber nok hakket mer effektivt etter at jeg fikk barn, jeg vet at det ikke er mulig å sitte på kontoret utover ettermiddagen. Men jeg jobber nok også hakket mindre, selv om det blir litt på kveldstid.
– Hva med den gamle forskermyten om at forskeren aldri har fri?
– Vi har jo en jobb som aldri går helt bort. Samtidig tror jeg at de som lykkes, er de som klarer å legge jobben vekk når de er hjemme.
Hvor lang permisjon skal man få?
Også i fødselspermisjonen blir det litt jobbing.
– Jeg har kuttet ut alt av administrative ting, men jeg veileder jo ph.d.-studenter, og de har jo ikke permisjon selv om jeg har det. Men vi la en plan før jeg tok permisjon, slik at de ikke trenger så mye oppfølging.
Nettopp permisjon er noe av det Løken har forsket mest på. Forskningen hennes tar utgangspunkt i eksisterende data, for eksempel fra Statistisk sentralbyrå.
– Jeg forsker på hele folket, og resultatene mine kan så bli grunnlag for politikk. Når jeg sier at det kan tyde på at fødselspermisjonen i dag er for lang, og at det ikke er positivt, handler det om hva som er best for samfunnet. Men fra et individperspektiv blir det så klart vanskeligere. Den enkelte må kunne ta så lang permisjon som han eller hun vil, men da må man kanskje regne med å betale noe av det selv, sier Løken.
Sammen med tre andre forskere har hun evaluert utvidelsen av lønnet fødselspermisjon fra 18 til 35 uker. 18 ukers lønnet fødselspermisjon ble innført i 1977. Barna som da blir født, ble fulgt av forskerne i 35 år. Funnene er at det er positivt å ha vært hjemme med mor. De som var det, hadde høyere utdanning og lønn som voksne enn de som ikke hadde vært hjemme med mor. Men når forskerne så på utviklingen til 35 uker, fant de ingen effekt på barnas kognitive ferdigheter målt ved eksamenskarakterer i grunnskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående.
– Vi vet ikke helt hva det er som gjør at man finner disse positive konsekvensene. Men vi tror det kan være en blanding av nærhet, mindre stress og amming, sier Løken.
Ønsker mer fleksibilitet
Viktigere enn lang permisjon synes hun det er at samfunnet er lagt opp til at kvinner kan arbeide mens barna er små.
– Tenker på du barnehager eller sekstimersdag?
– Kanskje begge deler, i hvert fall mer fleksibilitet, og fleksibilitet utover det første året. Det er når man skal hente og levere kanskje flere barn at det blir hektisk for alvor. Det er ikke slik at alle yrker har mulighet for å gå tidlig hjem, men kanskje kan man for eksempel gjøre noe med vaktsystemet for de yrkene som har det. Samfunnet henger fremdeles litt igjen i at man skal jobbe 8-16, sier Løken.
Debatten om det er full barnehagedekning eller ikke, har pågått i flere år. Løken sier at det er særlig i storbyene at man ser at kvinnene er lenger borte fra arbeid etter å ha fått barn – fordi de ikke får barnehageplass når barnet er ett år.
– De tar ulønnet permisjon, og dette er ikke noe de velger selv. Det er ikke bra for samfunnet, det er mange kvinner som kunne og ville arbeidet og betalt skatt, sier Løken.
– Dette handler også om likestilling, legger hun til.
– Jeg har ikke tall for det, men jeg har inntrykk av at det som oftest er mor som tar de ekstra månedene med permisjon.
Siden lille Sara er født i desember, kan det bli mange måneder der familien må finne en løsning. Storebror på to var hos dagmamma før han fikk barnehageplass.
– Jeg har allerede vært i kontakt med barnehagen, og håper det order seg gjennom søskenprioritering, smiler professoren.
Hva skjer når mor eller far er i fengsel?
I august skal hun være tilbake for fullt. Da skal hun også begynne å bruke av de sju millionene hun nylig fikk fra Forskningsrådet gjennom Frihumsam-tildelingen. Nytt av året var en egen pott til unge forskertalenter. Løken skal se nærmere på de sosiale kostnadene av fengsel. Hun har fått ut tall fra kriminalstatistikken, som sier hvem som sitter i fengsel og hva de har gjort. Disse dataene skal kobles med domstolsadministrasjonenes data for hvem som har vært dommer i de ulike sakene.
– Man vet at dommere dømmer ulikt. Det er tilfeldig hvilken dommer man møter, og det kan slik også være tilfeldig om man får lang eller kort straff, sier Løken.
– Hvilke kostnader tror dere foreldre i fengsel har for barn?
– Det kan nok gå begge veier. Enten er det stigmatiserende, eller så lan det faktisk gjøre at barnets liv kan bli roligere.
Prosjektet skal gå over tre år, og i tillegg til Løken selv, er det en postdok som skal arbeide med det.
Tror hun har mer tyngde
31-åringen har hatt en fast spalte i Bergens Tidende, og nå skriver hun for Dagens næringsliv. Hun sier at hun alltid har likt å formidle, men at det likevel var tilfeldig at hun ble plukket opp som spaltist.
– Jeg synes det kan være utfordrende å skrive for media. For det første må jeg skrive på norsk, jeg er vant til å publisere artikler på engelsk. For det andre må jeg velge et språk som ikke er for akademisk, sier hun.
– Jeg har blitt flinkere til å skrive, legger hun smilende til.
– Når du nå er professor i en alder av 31, hva skal du da gjøre «når du blir stor»?
– Det er i seg selv ikke så stor forskjell på å være professor og førsteamanuensis, selv om jeg tror man kanskje får litt mer tyngde, for eksempel i møte med departementer. Men det er mye å ta tak i. Og selv om jeg ikke har planer om det, er det jo mulig å skifte arbeid i løpet av yrkeslivet.
– Hva tenker du om kvinneflukten fra akademia?
– Jeg har jo ikke tall, men jeg tror nok man ser noe av det. Jeg tror mange tar doktorgrad og så ser man at det er ganske krevende å få fast jobb. Samtidig tror jeg også at flere hadde lyktes hvis de hadde turt. Å kvalifisere seg for fast stilling er nok like tøft for menn – men de tør kanskje mer.
31-åringen mener at flere bør prøve seg i akademia – det er mulig å droppe ut på et senere tidspunkt.
– Samtidig er det ikke plass til alle. Fra vårt institutt er det mange som jobber andre steder etter endt doktorgrad. Men jeg mener at det er plass til litt flere kvinner.
