Khrono-redaksjonen ble ikke felt for brudd på god presseskikk. Den samme vurderingen vil gjelde for På Høyden, som også navnga Nils Rune Langeland.

Brøt ikke god presseskikk om Langeland

Publisert

Pressens etikkutvalg var enstemmige i dag: Verken Khrono, VG eller NRK brøt god presseskikk i Langelandsaken.

I dag har Pressens faglige utvalg (PFU) diskutert saken der Khrono, og deretter VG og NRK, offentliggjorde navnet på professor Nils Rune Langeland som hadde sendt grove meldinger til unge kvinner, skriver Khrono.

Les også: UiS-professor med grove meldinger til kvinnelige studenter

Konklusjonen til Pressens faglige utvalg (PFU) er at ingen av de nevnte mediene brøt god presseskikk. Vedtaket var enstemmig.

— Jeg er ikke overrasket over konklusjonen, men er lettet over at saken nå er over. Det var en grundig og god debatt i PFU og våre prinsippielle argumenter for å identifisere Langeland ble hørt, og det er jeg glad for, sier redaktør Tove Lie som overhørte utvalgets diskusjon.

På vegne av Langeland

Det var i en kronikk i Aftenposten tirsdag 18. juli Anki Gerhardsen klagde inn Khrono, VG og NRK til PFU for identifiseringen av professoren ved Universitetet i Stavanger (UiS), Nils Rune Langeland, som har kommet med grove og upassende meldinger og henvendelser til ulike kvinner, samt til andres og egne studenter. På Høyden har stoffutveksling med Khrono, og har trykket saken med navn også, men ble ikke klaget inn. 

Gerhardsen mente at identifiseringen var «et knefall for gapestokkmentaliteten». Gerhardsens kronikk er utformet som en klage til Pressens faglige utvalg, og professor ved Universitetet i Stavanger, Nils Rune Langeland, sa ja til at hun sendte klage på vegne av ham.

Dermed var det duket for debatt i pressens etikkutvalg, tirsdag 26. september. Sakspapirene var unntatt offentlighet og møtet var kun åpent for de berørte partene. 

Lettet redaktør

Redaktør for Khrono, Tove Lie, legger ikke skjul på at hun er lettet over å bli frifunnet av PFU.

— Jeg er glad over at PFU er på samme linje som oss i de presseetiske vurderingene her, sier Lie. 

Her kan du se argumentasjonen Khrono har sendt inn til PFU

Vil ha sak i PFU

Gerhardsen skrev i sin kronikk at hun mente Khrono, VG og NRK har brutt med Vær varsom-plakaten §4.7 ved å identifisere uten at det har foreligget et berettiget informasjonsbehov.

Gerhardsen spør også om hva det er som gjør dette forholdet så mye verre enn andre forhold der man velger å ikke identifisere, og hun mener det er for svakt grunnlag å identifisere professoren på. 

Gerhardsen skrev i kronikken: 

«Hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert identifisering, skulle meldingene ha vært sendt til mange mennesker professoren hadde direkte makt over i kraft av sin stilling da meldingene ble sendt. De skulle ha pågått over lang tid på tross av klar beskjed om å stoppe. De skulle ha vært av straffbar kvalitet, og professoren skulle hatt status som siktet».

Unntaket

Tove Lie understreker som hun gjorde i Khrono sitt tilsvar at Khrono bestandig har vært varsom med bruk av navn og bilde i saker som handler om klanderverdige eller straffbare forhold.

— Det vil de som leser Khrono kunne se. Vi praktiserer hovedregelen om å være varsom med identifisering, sier hun.

I sitt svar til PFU fra tidligere i sommer poengterer hun også:

«Langelandsaken(e) er dermed blant unntakene i så måte. Det er sågar blitt reist som kritikk mot oss fra Langeland selv (blant annet i Journalisten), og stilt spørsmål i anledning debatten om denne saken, hvorfor vi ikke identifiserte en lektor på Vestlandet som var arrestert for besittelse av våpen og narkotika for eksempel».

«Khrono redigeres ikke ut ifra «moralisme og plutselige emosjoner», slik Gerhardsen antyder. Vi foretar presseetiske vurderinger fra sak til sak, og i dette tilfellet har vi vurdert det til at Langelands gjentakende overtramp var en viktig grunn til å identifisere,» skriver Lie i sitt tilsvar. 

— Glad for grundig debatt

Etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, sier til Khrono at han også er glad for konklusjonen i PFU.

— Det var en lang og grundig debatt i PFU, og det er jeg glad for. Jeg er også glad for at PFU legger vekt på de samme argumenter som vi innklagede har lagt til grunn i våre tilsvar, sier Kalbakk.

Han trekker fram blant annet at argumentene med at professoren er en kjent samfunnsdebattant og som professor i en maktposisjon og at han over en lang periode har kommet med omstridte meldinger .

Han mener det er forståelig at PFU brukte tid på saken.

— Det er aldri en enkel avgjørelse om man skal identifisere eller ikke. Derfor er jeg glad for at PFU tok seg god tid, men vi er selvsagt også glade for at de er enig i vår vurdering av at i denne saken var det riktig å identifisere, sier Kalbakk.

— Er ikke enig

Anki Gerhardsen fikk også overhøre tirsdagens debatt i PFU, og hun skriver på sin facebook side:

«Da er PFU akkurat nå ferdig med sin behandling. Etter en drøy times debatt falt PFU ned på «Ikke brudd på god presseskikk». Jeg er ikke enig i konklusjonen, men glad for at jeg fikk overhøre debatten. Lenge lå det an til å bli dissens, og det er for meg en indikator på at identifisering ikke er like opplagt som enkelte har villet ha det til. Takk for det i alle fall. Så håper jeg debatten fortsetter på prinsipielt grunnlag i pressekretser.»

Langeland: Khrono bryt moralske normer

Hiovedpersonen, professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger, har følgende kommentar til saken i en sms til  Khrono: 

«Samd med Anki Gerhardsen. Alle anstendige menneske skjønar at Khrono har brote og framleis bryt med både god presseskikk og ålmenne moralske normer.»

Nils Rune Langeland

Nils Rune Langeland (53) er professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

2. juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook.

Khrono omtalte saken, og også blant andre På HøydenVGNRKMedier24 og Stavanger Aftenblad.

Universitetsledelsen ser alvorlig på meldingene, og kaller Langeland inn til samtale og håndterer den som en personalsak.

Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn til fakultetets ledelse, der han er ansatt.

Lørdag 8. juli beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK

Det er ikke første gang Langeland får kritikk for sin opptreden i sosiale medier.

I 2015 ble det kritikk i mediene etter at han hadde uttalt seg om «genetisk svake analfabeter fra Punjab» på Facebook

Langeland skrev på facebook i august 2014 at han hater pakistanere. Han ble kalt inn på teppet hos arbeidsgiveren sin, Universitetet i Stavanger (UiS), og konklusjonen etter samtaler med arbeidsgiver ble blant annet at han ikke skulle forelese i dannelse for sine nye studenter. 

Fra 1. april 2012 var Nils Rune Langeland koordinator for Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her kom han i konflikt med professor og kollega Rune Slagstad, som Langeland blant annet kalte «gemen kjeltring» og «svin» på facebook. Noe han siden beklaget.

Langeland fikk avskjed fra UiS 24. november, men har klaget på avgjørelsen

Kilde: Aftenposten /Wikipedia/Khrono

Powered by Labrador CMS