Rapporter mener Konfutse-instituttene truer den akademiske friheten

Nok en gang stormer det rundt Kinas Konfutse- eller Confucius-institutter, som nå er etablert ved 500 institusjoner verden over. Ifølge en rapport som er gjort på oppdrag for det amerikanske sentatet heter det blant annet: «Konfutse-instituttenes finansiering bygger på vilkår som kan kompromittere de akademiske friheten».

Universitetet i Bergen er per i dag det eneste norske universitetet som har et Konfutse-institutt knyttet til seg.

Bergen Konfutse-institutt har eksistert i vel ti år, først i regi av Høgskulen i Bergen (HVL), fra 2009 i samarbeid med UiB. Både NTNU og Universitetet i Oslo har avslått invitasjoner til etablering av Konfutse-institutt. NTNU begrunnet avslaget med kritikk som er kommet mot instituttene.

Den amerikanske rapporten, som er omtalt i Time og andre amerikanske medier, hevder sentrene blir brukt som «propagandaverktøy». Videre heter det at de opererer med liten eller ingen transparens, eller innsyn, i virksomheten. I USA er Konfutse-institutter etablert ved over 100 universiteter.

«Alvorlige bekymringer»

Omtrent samtidig med offentliggjøringen av den amerikanske rapporten, har britene fått en lignende konklusjon i fanget. Utredningen er gjort av det konservative partiets menneskerettskommisjon. Den presenterer «alvorlige bekymringer over tilstedeværelsen av Konfutse-institutter på universiteter i Storbritannia og ellers i verden (…)»: Likt den amerikanske rapporten peker den britiske på faren for tap av akademisk og intellektuell frihet, manglende innsyn og at kineserne angivelig bruker instituttene som propagandaverktøy.

Videre heter det: «Spesifikt er der en total undertrykkelse av diskusjoner i Konfutse-instituttene av tre sentrale ‘sensitive’ emner: Tiananmen, Tibet og Taiwan».

Ifølge Kina er Konfutse-instituttene rene kultursentre i samarbeid mellom en kinesisk institusjon og en vertskapsinstitusjon.

I flere år har de likevel blitt rammet av påstander om sensur, kontroll og tette koblinger til kommunistpartiet gjennom moderorganisasjonen Hanban. I fjor sommer ble et kritisk notat utarbeidet av det norske Utenriksdepartementet (UD) gjort kjent gjennom Khrono.

UiB: Ble beskyldt for selvsensur

Notatet var levert av den norske ambassaden i Beijing og hadde tittelen «Confucius-institutter – et redskap i Kinas myke maktutøvelse». Rapporten hevdet at Konfutse-instituttene rundt omkring i verden i realiteten er kontrollert av det kinesiske kommunistpartiet.

Det var blant annet på denne bakgrunnen at Kina-ekspert og forfatter Torbjørn Færøvik hevdet at «Prisen for UiBs Kina-samarbeid er selvsensur».

I rapporten fra UD het det at instituttene «ønsker å fremstå som uavhengige kulturinstitusjoner, men knytter seg i realiteten tett til partnerinstitusjonen i vertslandet, og er i stor grad politisk kontrollert fra Beijing».

Også Raftostiftelsen kritiserte UiB for manglende «kritisk tilnærming».

Både rektor ved UiB, Dag Rune Olsen og Konfutse-instituttets direktør, Rune Ingebrigtsen, avviste all kritikk og avskrev UD-rapporten som irrelevant i UiBs tilfelle. Ifølge Olsen er ikke den faglige uavhengigheten truet, fordi UiB og HVLs avtale med instituttet og Hanban er ulik den instituttene har med institusjoner andre steder i verden. Instituttet i Bergen er organisert som en stiftelse.

Også styreleder for Konfutse-instituttet, Asbjørn Strandbakken fra UiB, slo fast at UD-rapporten ikke var treffende eller relevant for situasjonen i Bergen.

Institutter i blant annet USA, Canada og Frankrike er tidligere blitt lagt ned på grunn av konflikter og usikkerhet knyttet til den akademiske friheten. Nylig kunngjorde Universitetet i Leiden i Nederland at de avslutter sitt samarbeid, fordi det «ikke lenger passer med Kina-strategien».

Olsen: – Endrer ingenting

Rektor ved UiB sier på telefon, fra Kina, at han ikke har sett eller kjenner til rapportene fra USA og Storbritannia. Han ser heller ikke nå noen grunn til å på noen måte endre UiBs samarbeid med Konfutse-instituttet.

– Jeg må igjen vise til den spesifikke og nær sagt geniale modellen UiB, HVL og Hanban er underlagt i samarbeidet om Bergen Konfutse-institutt. Instituttet er organisert som stiftelse i Norge, rapporterer regelmessig til Lotteri- og stiftelsestilsynet og er altså regulert gjennom norsk lov. Avtalen er juridisk godt fundert, noe som er nødvendig for en akademisk institusjon, sier Olsen.

UiB og HVL bruker til sammen rundt 1,7 millioner kroner årlig på samarbeidet med Konfutse. UiBs bidrag fordeler seg på rundt en halv million til drift og kjøp av tjenester og tilsvarende for leie av lokaler. HVL betaler lønnen til Ingebrigtsen, som er på ca. 630 000 kroner i året. Ifølge Konfutse-instituttet bidrar kinesiske myndigheter med rundt 5,5 millioner kroner.

Svarer med frokostmøter

UiB-rektoren har tidligere sagt at han ikke har problemer med å ta opp menneskerettsspørsmål med kinesiske samarbeidspartnere, så lenge det blir gjort «på en akademisk måte». Da På Høyden besøkte Konfutse-instituttet i Bergen i fjor høst ønsket ikke direktør Rune Ingebrigtsen å uttale seg om menneskerettssituasjonen i Kina med henvisning til at det ikke er hans rolle.

Som et svar blant annet på kritikken Raftostiftelsen har kommet med mot UiB, skal universitetet i løpet av våren arrangere tre frokostmøter der Kina-samarbeid mellom forskere og studenter er tema. Det første går av stabelen 25. mars.

Ifølge Reuters ønsker kinesiske myndigheter nå å trappe opp innsatsen for å styrke Konfutse-instituttene rundt om i verden ytterligere.