Kjære rektorkandidater – hvor er ambisjonene for utdanning ved Universitetet i Bergen?
LESERBREV: Det er på tide å slå et slag for en offentlig debatt i rektorvalgkampen som viser virkelige ambisjoner for UiB som utdanningsinstitusjon. Det kan virke som diskusjonene så langt på utdanningssiden handler om det man kan gjøre noe med, uten altfor store anstrengelser.
Digitalisering, faglig-sosiale studentarealer på alle fakulteter og mer pedagogikk for undervisere? Joda, det er selvsagt viktig. Men disse tiltakene adresserer ikke de store utfordringene vi kan se for høyere utdanning ved Universitetet i Bergen (og andre høyere utdanningsinstitusjoner) i dag. En rektorvalgkamp bør tørre å ta de debattene om høyere utdanning som er vanskelige, og som vil være omtrent umulige å formulere som enkle valgløfter.
Det er nok av utfordringer å gi seg i kast med. Hvordan ivaretar vi studiekvalitet i en situasjon med voksende studentkull? Hvordan skal man stimulere til en kvalitetskultur for undervisning? Hvordan unngår vi at undervisning blir et «hull i CV-en» dersom man vil ha en karriere i akademia? Gir forelesninger på to timer et tilstrekkelig læringsutbytte? Får studenter bryne seg på uenigheter innen eget fagfelt? Får studenter lære mer om faget sitt gjennom diskusjon med studenter og forskere fra andre fagområder? Kan vi gjøre strukturelle grep fra ledelsesnivå som kan bidra til bedre utdanninger ved Universitetet i Bergen? Kan vi gjøre noe radikalt annerledes enn i dag for å bidra til økt studiekvalitet?
Vi kan la oss inspirere av student og rektorkandidat Torkil Vederhus på UiO. Han kaller en spade for en spade, og sier at et semester med åtte timer undervisning i grupper på størrelse med en klasse, kombinert med tretti forelesningsmonologer på statsvitenskap ved UiO er «landets tynneste høyere utdanning». Videre sier hans program at «et av universitetets mest fantastiske egenskaper er den store variasjonen i fagområder. Dette må utnyttes ved at studenter i mye større grad kan kombinere fag på tvers av fakultetsgrenser». Norsk studentorganisasjon (NSO) har også ambisjoner for norsk høyere utdanning. I politikk vedtatt om FoU-basert utdanning i fjor, finner vi at NSO mener «studenter og ansatte felles må bidra til å skape en ny kultur for læring og kritisk refleksjon i akademia, hvor studenter sees som en ressurs som kunnskapskritiske og kunnskapsskapende aktører» og at «studentene må bli utfordret og få mulighet til å delta aktivt i fagmiljøet de er en del av». Det er åpenbart en vei å gå for å nå slike ambisjoner. Men uten ambisjoner kommer vi ingen vei.
Det er selvsagt ikke enkelt å løse noen av de store utfordringene for høyere utdanning i dag. Men vi burde sette som minstekrav at vi tar debattene om hvordan vi på UiB kan bidra til at utviklingen går i riktig retning. Jeg vil ha en rektor som tør å ta tyren ved hornene! Så kjære Kuvvet og Dag Rune, hvem er min rektorkandidat?