– Jo mer jeg studerer, jo kjekkere blir kjemifaget. Motivasjonen min bare stiger og stiger. Da blir det lettere å oppnå gode karakterer også. Hvor skal dette ende? smiler Hjørdis Skår, kjemistudent på andre året.
Kjemistudenter ved UiB trives veldig godt og er i tillegg meget godt fornøyd med undervisningen, viser tallene fra den nasjonale stud.mag.-undersøkelsen. Hjørdis Skår tror hun vet hvorfor.
– Jeg var innom en professor for å spørre om noe jeg lurte på, og ble sittende der i halvannen time. Sånn er de ansatte her: utrolig vennlige. Om vi viser interesse, så blir de oppriktig glade.
Bjørn Tore Lønstad nikker.
– Vi ble fort inkludert av foreleserne. Det er et tett samarbeid her, ikke minst på lab. Men det var en ganske stor overgang fra videregående skole. Det første semesteret hadde vi 15 undervisningstimer i uka, resten er selvstudium. Nå, på fjerde semester, har vi bare syv ukentlige undervisningstimer, i tillegg til lab. Så det er stor frihet og stort ansvar for å lese selv.
Kjemistudentene ved UiB er en sammensveiset gjeng. Bjørn Tore mener at det skyldes at de møttes så tidlig – allerede i det første semesteret. Hjørdis er enig.
– De kontaktene man knytter helt i starten tar man gjerne med seg videre, mener hun.
– Kjemistudiet her i Bergen er særegent fordi man ikke velger spesialisering allerede første eller andre året – ikke før på masternivå, altså etter tredje året. Jeg synes det er veldig bra at man slipper å ta dette store valget tidlig i studiet. Men samtidig er det stor frihet på faget, med mange valgfrie emner, påpeker Bjørn Tore.
Anvendelig fag
Både Bjørn Tore og Hjørdis har valgt kjemi av en eneste grunn: interesse. Men hva er egentlig så fascinerende med kjemi?
– Det er et fag som forklarer det utroligste. Hvorfor insekter kan gå på vannet. Hvordan farger fungerer. Oppbyggingen av alt som finnes. En foreleser sa at biologer avdekker problemer, mens kjemikere forklarer hvordan ting virker og henger sammen. Hvorfor har gull farge, men ikke sølv? Ganske kompliserte formler ligger bak svaret på det spørsmålet, og det gir en spesiell følelse når du plutselig forstår svaret. Jeg har truffet det jeg vil drive med i fremtiden. Jeg har skjønt at kjemi er tingen. Faget er så stort, det er hele tiden nye utfordringer, det stopper aldri opp – og der er viktig for meg, forklarer Hjørdis.
Kjemi er annet og større enn det man lærer på videregående, ifølge de to.
– Vi var ikke mange som valgte kjemi på Voss, der jeg gikk på videregående. Den gangen måtte vi pugge de 20 første stoffene i periodesystemet, og det var et mareritt for oss! Det hendte at jeg tenkte: ”Jeg kommer aldri til å få bruk for dette!” Men nå begynner jeg å se hva jeg kan bruke kunnskapene på. Kjemi er i det hele tatt et veldig anvendelig fag. For ikke lenge siden ringte far min plutselig til meg. Han jobber i kommunen, og han og en kollega var satt til å installere nytt vannrensingsanlegg. De sto med bruksanvisningen og skjønte ikke et kvekk. Jeg hadde nettopp hatt om vannrensing i faget Miljøkjemi, så jeg kunne svare på alt han spurte om. Han var skikkelig imponert, ler Hjørdis.
Gode jobbmuligheter
Men hva blir man egentlig etter å ha studert kjemi? Det er mange muligheter, mener de to, mange flere enn man vanligvis forbinder med faget.
– Før tenkte man ett av to: forsker eller lærer. Men mulighetene er mye større nå. Kanskje kan vi jobbe innenfor medisin. Eller ernæring. Men det er viktig å skaffe seg et kontaktnett underveis. Man må han en plan. Man må velge nøye hva man skal skrive masteroppgave om, for det på master løpet legges. Jeg tror det er lurt å velge et litt spesielt emne, noe som ikke alle vet noe om. Men ikke for sært heller, sånn at ingen er interessert i det, spekulerer Hjørdis.
Både Bjørn Tore og Hjørdis er lystne på fortsette med kjemi, og ta mastergrad. Hvilke jobber drømmer de så om? Forsker, svarer Bjørn Tore. Hjørdis nikker.
– En godt betalt forskerjobb!
Tar studentene alvorlig
– Vi tar studentene veldig alvorlig, og satser tungt på fag og oppfølging. Det tror jeg er grunnen til at kjemistudiet ved UiB scoret så høyt på stud-mag. sine målinger, kommenterer instituttstyrer og professor Øyvind M. Andersen.
– Vi vet at mange i utgangspunktet ikke har så positivt forhold til kjemi. Elever på videregående føler gjerne at kjemi er et fag de ikke behersker, og mange i samfunnet forbinder kjemi med forurensning og giftstoffer. Så vi jobber bevisst med å endre holdninger, prøver å bringe fram alt det spennende som foregår i faget vårt. For kjemi har stor betydning i samfunnet – langt utover det man forbinder med kjemi i snever forstand. Kjemi er avgjørende i forbindelse med oljeutviklingen. De siste nobelprisvinnerne i medisin har vært kjemikere. Tenk om man i norskfaget bare skulle lært alfabetet – og ikke hvordan man kunne bruke dette systemet. Sånn tenker vi her: Vi vil vise hva det kjemiske alfabetet konkret kan brukes til. At alfabetet kan settes inn i større sammenhenger. Og dette er noe som ofte gir aha-opplevelser for studentene.
De siste årene har ikke tilstrømmingen til kjemifaget vært like stor som til enkelte andre realfag. Men dette er i ferd med å endre seg, ifølge Andersen. Kjemisk institutt ved UiB har 72 ansatte, deriblant 25 vitenskaplig ansatte og 25 stipendiater. På masternivå er det om lag 25 studenter, mens hele 400 studenter følger begynnerkursene i kjemi.
– De to siste semestrene har vi uteksaminert like mange hovedfags- og masterstudenter som universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø til sammen. Kjemifaget er helt klart på vei opp. Ta mat og helse, som media skriver om daglig – det handler jo i stor grad om kjemi. Miljøet her i Bergen er med i mange attraktive forskningsaktiviteter, og jeg tror at studentene ser at fagets potensial er stort, avslutter Andersen.