Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
— Der kommer en håndverkerbil, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
Håndverkerbilen parkerer på Muséplassen, til tross for at det står skilt om at det er parkering forbudt på hele plassen.
Nå vil universitetsledelsen rydde opp på plassen foran Naturhistorisk museum, som snart åpner igjen for publikum. I et brev til kommunen skriver UiB at «det er med bekymring vi nå observerer at Museplassen er i ferd med å endre karakter fra et arkitektonisk høyverdig byrom til en rundkjøring med master og skilting preget av tilfeldigheter».
Der Muséplassen tidligere var en plass som stort sett var i bruk av buekorps og på 17. mai, er det nå mye mer trafikk der. Daglig kommer det flere turistbusser. De bruker Christie-statuen som en slags rundkjøring, forteller Bernstrøm, som har utsikt til plassen fra kontoret sitt.
Kjell Bernstrøm
— Det er to ulike selskap som kjører, og UiB ønsker at de ikke skal kjøre inn på plassen. De kan jo kjøre bort gaten til studentsenteret i stedet, sier Bernstrøm.
— Muséet er et samlingssted for byen, og er pusset opp for omtrent en milliard kroner. Plassen foran bygget er en del av helheten.
Åse Tveitnes er UiBs kulturminneansvarlige, og ansatt i Eiendomsavdelingen. Hun er opptatt av infrastrukturen på Muséplassen.
— Vi trenger for eksempel flaggstenger, vi må ha en helhetlig skilting, og vi må se på belysningen. Museet skal ha fasadebelysning, men på plassen er det i dag belysning som i en vanlig gate, sier Tveitnes.
Muséplassen ble etablert da Bergens Museum feiret sitt hundreårsjubileum i 1925, og var en gave fra byen til museet. Samtidig ble statuen av museets grunnlegger Wilhelm Frimann Koren Christie flyttet fra Torgalmenningen og opp til plassen.
Tveitnes understreker at UiB ikke ønsker å stenge plassen.
— Men det er en seremoniell plass, og mye av det som er rundt, er fredet, sier hun, og peker blant annet på byggene i Langes gate, Muséplass 1 og Universitetsbiblioteket.
I brevet skriver UiB at «plassen er blitt en trafikksone med tilhørende møblering i form av master og stadig nye skilt. En bruk og etetikk som ikke bare står i kontrast til plassens høyverdige utforming og utsmykning, men også til byens og UiBs felles miljøprofil som attraktiv gåby og ønske om redusert bilbruk på Nygårdshøyden».
Brevet er sendt til Knut Hellås, som er seniorarkitekt i Bymiljøetaten i Bergen kommune.
— Jeg har anbefalt at det blir gjennomført en trafikkutredning for plassen, sier Hellås.
På Høyden har ikke lykkes i å få svar på om denne er gjennomført.