Kjempene sto alene

«Vi står på skuldrene til kjemper» er en frase som ofte høres i forskningsverdenen. På Det psykologiske fakultets Forskningsdag påpekte professor Kenneth Hugdahl at flere av de viktige kjempene i vitenskapens historie faktisk sto ganske så alene.

– Nysgjerrighetsdrevet forskning handler om å stille nye spørsmål på nye måter, sier Jarle Eid, dekan ved Det psykologiske fakultet. Fredag var fakultetet samlet for å diskutere spørsmål knyttet til egen praksis.

Få forskningsgrupper i Renessansen
Blant forskerne som deltok på Forskningsdagen var professor Kenneth Hugdahl. Professoren holdt et timeslangt innlegg med tittelen «Grunnforskning versus samfunnsmandat: Noen erfaringsmessige refleksjoner», hvor han utfordret etablerte normer i forskningspraksisen.

Hugdahl trekker en linje mellom den «science», eller rene forskningen, der det sentrale er å framarbeide en idé, og den anvendte forskningen, «research», der arbeidet ligger i å teste ut ideen.

– Jo større forskningsgrupper, jo mer finansiering, og ifølge aksiomet: Bedre forskning. Vi står alle på kjempenes skuldre, sier han.

Men jobbet The Grand Old Men i forskningsgrupper?

Nei, forteller Hugdahl. Han peker på at Galileo Galilei sto temmelig alene. Darwin skrev få letters of collaboration. Og Einstein veiledet verken PhD-studenter eller involverte seg i internasjonale forskningsnettverk.

– Nyt festen!
Hugdahl problematiserer videre om krav til kvantitet i forskningen har ført til at kvaliteten har tapt. Om forskningen har fått andre drivkrefter enn nysgjerrigheten, og om kreativiteten lider.

– Hva kan vi gjøre med dette? Hva er svaret på dette spørsmålet? spør Kenneth Hugdahl, før han avslutter foredraget med å svare seg selv:

– Jeg aner ikke. Ikke bry dere, bare nyt julefesten!

Synliggjøring 
Prodekan Inger Hilde Nordhus sier hun er svært glad for fagmiljøenes oppslutning og vilje til å bidra til Forskningsdagen. Hun forteller at dette er en dag hvor fakultetet samles for å ta et blikk på forskningsvirksomheten gjennom året.

– Vi gjennomgår noen av våre nøkkeltall, publikasjoner, antall doktorgrader, og vi deler gjerne ut priser som synliggjør personer som har gjort en særlig innsats. Det kan dreie seg om publikasjoner, formidling eller tildelinger av større forskningsmidler. Vi har fokus på forskerutdanningen og våre PhD-kandidater og på aktiviteten i forskningsgruppene, sier Inger Hilde Nordhus, prodekan ved Det Psykologiske fakultet.

Også forskning på barns resiliens, traumer og psykisk helse og innsattes rett til utdanning blir formidlet og diskutert på Forskningsdagen. Dette er også dagen hvor nye professorer blir presenterte.

– Siktemålet med denne dagen dagen er å bidra til faglig og sosialt samkvem som hverdagen i liten grad åpner opp for, og å ha anledning til å invitere andre inn til å få et bilde av hvem vi er, sier Inger Hilde Nordhus.

(Forsidefoto: Kim E. Andreassen)

Powered by Labrador CMS