26 prosent av de kvalifiserte søkerne til psykologistudiet ved UiB er menn. 21,8 prosent av de som i forrige uke fikk tilbud om studieplass er menn. Dette viser tall fra Samordnet opptak.
Kvinneandelen ved flere UiB-studier, blant annet psykologi, har lenge vært høg. UiB har også søkt om å få innføre en mannskvote, men fått nei fra Kunnskapsdepartementet.
Studentparlamentet ved UiB har en resolusjon på at de ønsker å innføre kvotering der det er hensiktsmessig for studiemiljø og samfunnsansvar.
- Spørsmålet blir hvordan kvoteringen skal gjennomføres og om det vil gå på bekostning av andre kvalifiserte søkere, sier Studentparlamentets leder Nikolai Klæboe til På Høyden.
Bør kunne velge
Klæboe sier at å få flere menn inn i blant annet psykologiprofesjonen vil være viktig, og over tid kunne bidra til å endre holdninger og skape rollemodeller.
- Videre bør det være mulig for en pasient å velge en mannlig terapeut hvis man ønsker det. Dette vil bli et reelt problem i fremtiden dersom vi bare utdanner 21 prosent mannlige psykologer, sier Klæboe, og peker på at UiB har ansvar for å utdanne for morgendagens samfunn.
Psykologi-dekan Bente Wold har tidligere pekt på nettopp muligheten til selv å kunne velge behandler som ett av argumentene for å kunne ha en kjønnskvotering. Det Psykologiske fakultetet ønsker seg helst tretti prosent mannlige studenter.
Nybø sier nei
Men forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier nei til kvote. Hun mener grensen bør være tjue prosent, og viser til at dette er noe Stortinget tidligere har sagt.
I år utgjør kvinner totalt vel 59 prosent av dem som har fått tilbud om studieplass. Medisin, som er et annet av studiene med overvekt av kvinner, har en nasjonal kvinneandel på 66 prosent av dem som nå har fått plass, viser tall fra Samordnet opptak.
Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av utdanningskomitéen er kritisk til dagens ordning. Han sier til Khrono at han mener at Nybø må tillate at universitetene som har søkt får starte opp med kvotering av menn, uten å holde opp grensen på 20 prosent som et motargument.
— Arbeiderpartiet kjempet fram endringene i likestillingsmeldingen om en kritisk grense på 20 prosent, og muligheten for kjønnskvotering og tilleggspoeng, men meningen var aldri at grensen skulle tolkes så rigid, sier Tvedt Solberg, og legger til:
— Vi vet at bedre balanse mellom kjønnene fører til bedre undervisning og et bedre studium, og vi må huske på at likestillingsmålet handler om utdanningskvalitet for alle.
Nybø sier til Khrono at hun ikke er motstander av tilleggspoeng. Men hun peker på at en kvote også har noen kostander, blant annet kan det føre til at det blir vanskeligere for kvinner å komme inn på psykologistudiet.
— Vi må være varsomme før vi innfører tilleggspoeng, noe jeg også mener ligger i den vurderingen Stortinget har gjort av hva som er kritisk grense for kjønnsbalanse. Men som jeg har sagt tidligere: Vi kommer til å følge utviklingen på psykologi tett framover, sier Nybø.
