Saken har interessante prinsipielle sider, både når det gjelder grensene mellom moderat og radikal kjønnskvotering, og saksbehandling i ansettelsessaker. Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet vedtok i november en tiltaksplan for kjønnslikestilling. Fakultetet sliter med å få opp kvinneandelen i vitenskapelige stillinger, og vedtok blant annet å prioritere kvinner til forskningslederprogram for yngre forskere.
– Det er en utfordring å rekruttere kvinner til faste, vitenskapelige stillinger. Vi ser at utenlandske akademikere i større grad enn tidligere søker stillinger ved UiB. Disse utlendingene er i stor grad menn, sa dekan Knut Helland da styret drøftet saken.
Kort tid etterpå kom altså en sak som kritikerne mener krysser grensen mellom moderat og radikal kjønnskvotering.
– Jeg er bekymret over saksgangen i denne saken. Både når det gjelder hvor grensen går mellom moderat og radikal kjønnskvotering, og når det gjelder hvor mye en instituttleder skal kunne påvirke en slik prosess. Saken har skapt dårlig stemning på instituttet, sier professor Tor Midtbø.
Kandidaten som mener seg forbigått i ansettelsesprosessen, Leiv Marsteintredet, har fått jobb som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
– Jeg ble innstilt som nummer to av den sakkyndige komiteen. Intervju- og prøveforelesningskomiteen endret ikke på rangeringen av kandidatene. Når kandidaten som er rangert som nummer tre får jobben, mener jeg det minner om radikal kjønnskvotering. Jeg føler meg urettferdig behandlet, sier Marsteintredet.
Utelukket kjønnskvotering
Han har inntil nylig vært postdoktor på Institutt for sammenlignende politikk (ISP), og er spesialist på Latin-Amerika. Sammen med ni andre søkte han i fjor jobb som førsteamanuensis på instituttet, og ble innstilt som nummer to av den sakkyndige komiteen. Komiteen hadde lest nøye gjennom og vurdert ti av de vitenskapelige publikasjonene til de fem beste kandidatene. Komitemedlemmene, Kristin Strømsnes fra ISP, Morten Bøås fra Fafo og Jørgen Møller fra Aarhus universitet, konkluderte med å rangere Marsteintredet på andreplass, og uttalte seg slik om mulig kjønnskvotering:
«The position as Associate Professor was advertised with moderate gender quotas, which the committee has taken into concern in their evaluation. The committee finds, however, that the distance in qualifications between candidate A and Marsteintredet on the one hand and candidate C, candidate D and candidate E on the other is substantial, and that the gender quota rule therefore should not be used in this case.”
Egne vurderinger
Komiteen skriver også at kandidat A og Marsteintredet peker seg ut som “særlig godt kvalifiserte”. I oktober 2012 ble det arrangert prøveforelesninger og intervju med de tre beste kandidatene. Alle gjennomfører gode prøveforelesninger. Marsteintredet gjør et dårligere intervju enn de to andre, men prøveforelesningskomiteen finner ikke grunn til å gjøre om på rekkefølgen. Deretter trekker kandidat A seg fra søknadsprosessen.
Så sender instituttleder Lise Rakner saken over til Likestillingskomiteen, men først har hun i tillegg gjort egne vurderinger av pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring, og vurdert det slik at Marsteintredet og den kvinnelige kandidat C ligger nærmere hverandre. Sakkyndigkomiteen har vurdert kandidatene i forhold til slike kvalifikasjoner tidligere, men konklusjonen de trakk var den motsatte.
Saken blir sendt over til Likestillingskomiteen, der den blir behandlet av komiteens leder, Inga Berre, alene. Med tilleggsopplysningene Rakner har brakt inn i saken konkluderer Berre med at kandidatene er «tilnærmet likt kvalifiserte», og at moderat kjønnskvotering derfor kan brukes. Saken blir behandlet i Likestillingskomiteens møte 12. desember. Komiteen gir så tilbakemelding til instituttet om hva de mener om saken. Instituttlederen sender sin endelige innstilling videre til fakultetet, med Marsteintredet innstilt som nummer to.
Før behandling i fakultetsstyret sender både Marsteintredet, en samlet sakkyndigkomité og et av medlemmene i intervju- og prøveforelesningskomiteen brev til fakultetsstyret der de stiller spørsmål ved saksbehandlingen og ikke minst konklusjonen i innstillingen til Rakner. Fakultetsstyret drøfter saken i nærmere én time, før de gir stillingen til kandidat C, som også har vært postdoktor på instituttet.
Kritiske sakkyndige
Professor Kristin Strømsnes er sammen med de to andre medlemmene i sakkyndigkomiteen kritisk til måten både Likestillingskomiteen, institutt- og fakultetsledelsen har opptrådt på.
– I denne saken har instituttleder gjort vurderinger av forhold som det ligger til den sakkyndige komiteen å vurdere, ut fra det som er komiteens mandat. Da faller mye av poenget med å ha sakkyndige bort. Rundt systemet med sakkyndige ligger det også stor grad av rettssikkerhet for søkerne, der de har innsyn og adgang til å klage på vurderingene, sier Strømsnes til På Høyden.
Både Marsteintredet, medlemmene i sakkyndigkomiteen, På Høyden og Bergens Tidende er blitt nektet innsyn i flere av dokumentene i saken.
– Det overrasker meg at selv ikke søkerne har hatt innsyn i opplysninger som gjelder dem spesielt. Det synes jeg har vært helt sjokkerende, sier professoren, som synes lukketheten rundt prosessen ikke gjør ting bedre.
Hun får støtte av professor Gunnar Grendstad, som var medlem i intervju- og prøveforelesningskomiteen:
– Jeg ønsker åpenhet om ansettelser, for en slik åpenhet vil styrke den demokratiske deltakelsen og rettssikkerheten, og vil bidra til økt tillit til offentlige institusjoner.
Dårlig forankret
– Systemet basert på sakkyndige vurderinger er verdt å ta vare på, både for å sikre kvalitet og rettferdighet i ansettelsesprosesser på universitetet. Hvis sakkyndige vurderinger behandles så tilfeldig som det har vært gjort i denne saken, blir det ikke lett å få folk til å ta på seg denne typen arbeid. Det ligger gjerne et månedsverk i det å lese de vitenskapelige arbeidene og gjøre en grundig sakkyndig vurdering. Da virker det utrolig tilfeldig at noen skal kunne overprøve arbeidet på et slikt grunnlag som det vi har sett her, sier Strømsnes.
Hun synes også at ansettelsessaker blir dårlig forankret i fagmiljøet når slike saker blir holdt utenfor instituttrådet i alle ledd.
– Jeg har forståelse for at instituttrådet ikke kan ansette. Men utlysningstekster burde for eksempel helt klart kunne bli behandlet i instituttrådet, mener Strømsnes.
Hun understreker at både Marsteintredet og kandidaten som fikk jobben var gode kandidater.
– Men etter vår mening var han en bedre kandidat, og med så stor avstand mellom de to at det ikke var grunnlag for moderat kjønnskvotering. Nå har instituttet også mistet mye av latinamerikakompetansen vi hadde ved at Marsteintredet flytter til Oslo.
Opplaringsmøte
Forrige torsdag ble det arrangert et informasjonsmøte for de ansatte på instituttet, men ansatte På Høyden har vært i kontakt med ble ikke beroliget av informasjonen de fikk fra fakultetsledelsen.
– Jeg mener at det er veldig uvanlig at en enstemmig innstilling som skiller så klart mellom kandidatene blir omgjort. Slikt må det være veldig gode grunner til, og de er ikke lette å få øye på i sakspapirene. Innstillingen som har kommet frem fra likestillingskomiteen er ikke overbevisende for arbeidet de har gjort. De skal ha en måte å jobbe som forhindrer at slikt skjer, sier professor Per Selle, som heller ikke er imponert over fakultetets innsats i saken.
Skal påse at loven blir fulgt
Inga Berre er leder av Likestillingskomiteen ved UiB, og var den som behandlet Marsteintredets sak.
– Likestillingskomiteen har anledning til å uttale seg i alle tilsettingssaker, enten på eget initiativ eller på oppfordring. Vi er ikke en del av beslutningsprosessen i en tilsetting, men vi kan gi merknader som innstillende myndighet kan ta hensyn til. Formålet er å påse at Universitetet følger lovene som regulerer likestilling. Universitets- og høgskoleloven sier at moderat kjønnskvotering skal anvendes i tilfeller der to kandidater er tilnærmet likt kvalifisert. Likestillingskomiteen kan komme med en uttalelse i saker der dette spørsmålet kommer opp. Av og til blir tilsettinger gjort i tråd med denne, andre ganger ikke, sier Inga Berre.
– Leiv Marsteintredet hevder at Likestillingskomiteen har overprøvd de sakkyndige. Hva er din kommentar til dette?
– Jeg kan ikke uttale meg konkret om denne saken. I tilsettingssaker er det innstillende myndighet, altså instituttleder, som skriver sin innstilling basert på flere moment. Rapporten fra den sakkyndige komiteen blir tillagt stor vekt, men også rangering etter prøveforelesning og intervju har betydning.
– Hvordan behandler Likestillingskomiteen tilsettingssaker?
– Sakene kan behandles i komiteens møter, men i denne type saker har Likestillingskomiteens leder også delegert myndighet til å skrive en uttalelse på vegne av komiteen dersom det av tidshensyn ikke er mulig å kalle inn til møte.
Fikk ikke levere artikler
De fem søkerne som ble høyest rangert fikk muligheten til å sende inn inntil ti vitenskapelige arbeider til evaluering. Men Marsteintredet fikk på kort varsel beskjed om at det bare var tillatt å levere på engelsk eller norsk. Han ser på dette språkkravet som urimelig. Flere av hans vitenskapelige arbeider er på spansk, og å få disse oversatt ville ta mer enn de to ukene som fristen tillot. I et brev til Marsteintredet har fakultetet senere innrømmet at dette var et feilgrep.
Alle de involverte i saken understreker at kvinnen som fikk jobben er godt kvalifisert for stillingen, og overhodet ikke er å bebreide for ansettelsesprosessen.
– Men jeg mener at de dokumentene fra ansettelsesprosessen som jeg har fått innsyn i bekrefter at dette har vært en dårlig prosess. Det ser ut som instituttleder og fakultetet har søkt å undergrave den sakkyndige rapporten mens de drar fram faktorer som ikke har noe med denne saken å gjøre. Det virker på meg svært merkelig. Jeg mener det er kritikkverdig, og viser en manglende respekt for spillereglene, sier Leiv Marsteintredet.
– Moderat kjønnskvotering
Lise Rakner er instituttstyrer ved Institutt for sammenlignende politikk. Hun innstilte den kvinnelige kandidaten til stillingen, og mener at moderat kjønnskvotering ble brukt i denne saken.
– Den sakkyndige komiteen konkluderer med at avstanden mellom de to kandidatene er for stor til at reglene for moderat kjønnskvotering kan komme til anvendelse. Hvorfor vil du likevel betegne innstillingen av den kvinnelige kandidaten som en moderat kjønnskvotering?
– Jeg har gjort min innstilling på basis av en samlet vurdering av søkerne. Den sakkyndige komite har gjort en vurdering av søkernes innsendte vitenskapelige arbeid. Søkerne har også blitt vurdert ut fra utlysningstekst, administrativ erfaring og undervisningserfaring samt inntrykk fra intervju og prøveforelesningskomiteen. Utfra en samlet vurdering og med basis i Likestillingskomiteens klare og entydige uttalelse, har jeg innstilt på at det er grunnlag for moderat kjønnskvotering.
– Kritikerne av ansettelsesprosessen, heriblant den sakkyndige komiteen, mener at deres konklusjon er blitt tilsidesatt. De konkluderer med at avstanden mellom kandidatene er «substantial». I din innstilling betegnes de som «tilnærmet like». Kan du kommentere det?
