– Hvis politiet skyter noen, skyter de først et skudd i luften. Jeg ble skutt rett ned. Jeg fikk ingen mulighet til å korrigere mine feil, sier kandidaten til På Høyden. Han ønsker å være anonym i denne saken.
Før helgen skrev På Høyden om ph.d.-kandidaten som fikk avhandlingen sin underkjent da den ble levert inn på Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) i november 2010. Han fikk heller ikke lov til å levere avhandlingen på nytt. Kandidaten klaget saken helt til universitetsstyret, hvor den ble behandlet i lukket møte torsdag. Også konklusjonen ble holdt hemmelig.
Avviste klagen
– Vi har behandlet saken, men jeg kan ikke gi noen ytterligere opplysninger eller kommentarer, skrev rektor Sigmund Grønmo i en SMS til På Høyden etter styremøtet.
Nå forteller kandidaten, som opprinnelig er fra Iran, at klagen til universitetsstyret ikke førte frem. Han får ikke levere avhandlingen på nytt og er skrevet ut av ph.d.-programmet. Han får dermed heller ikke levere noen ny avhandling.
– Før behandlingen i universitetsstyret forrige uke var jeg full av håp. Nå er jeg i den verste situasjonen i mitt liv. Jeg var i en forferdelig situasjon i Iran, men dette er håpløst. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier kandidaten til På Høyden.
Manglet referanser
Da han leverte avhandlingen i 2010 kjørte han den ikke gjennom Ephorus, programvaren som sjekker for plagiat. Denne programvaren sier han ble innført få uker etter at han leverte.
– Det manglet en referanse i introduksjonen, en referanse manglet delvis og det manglet referanse på en tabell jeg hadde gjort ferdig. Jeg kopierte ikke noen resultater, det var bare innledningen til avhandlingen min, forteller han.
Totalt sier han det er snakk om tre–fire sider av en avhandling på over 100 sider. Sidene er en del av innledningen på 16 sider.
– Hadde jeg levert en måned senere hadde jeg kjørt avhandlingen gjennom Ephorus og oppdaget dette før innlevering, sier han.
For han mener det ikke var noe i veien med det vitenskapelige arbeidet.
– Opponentene mine skrev at artiklene var vitenskapelig veldig gode. En av artiklene presenterte jeg på en konferanse i San Fransisco, hvor det var den nest beste artikkelen som ble presentert på hovedpodiet, sier han.
– Alle dører er lukket
En av referansene manglet altså fullstendig. Hvordan kan noe slikt skje?
– Jeg brukte et programmet EndNote for å behandle referansene. Referansen jeg skulle bruke eksisterte ikke i PubMed. Derfor måtte jeg skrive inn referansen manuelt, og det kom ut veldig feil. Det ble én bokstav i stedet for navnet. Jeg glemte trolig å korrigere det, slettet det på en eller annen måte, forteller stipendiaten.
Tabellen tenkte han ikke på å referere, siden han selv hadde gjort den ferdig.
– Jeg innser at jeg har tabbet meg ut, gjort en feil. Men jeg fortjener virkelig ikke denne straffen, sier han.
Han mener hans sak ikke er unik, men at det i sammenlignbare saker er blitt gitt muligheter til å levere en omarbeidet avhandling. Den muligheten fikk han ikke.
– Hvorfor tar de alt fra meg? Jeg forstår det ikke. Etter tre års hardt og ærlig arbeid. Jeg har ikke drept noen, jeg har ikke stjålet konklusjoner. Jeg siterte og bommet på referanser. Nå føler jeg at alle dører er lukket, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Gammel etikk
Dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet kan ikke uttale seg om denne saken konkret, og understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
– Jeg synes vi har veldig lite fusk, men det er noen avhandlinger som blir underkjent hvert år av ulike årsaker. Vanlig er det ikke, og vi tar det veldig alvorlig når det først kommer opp. Utskriving har hendt, men det er sjeldent, sier hun til På Høyden.
Langeland håper at grunnen til at det skjer så sjelden er viktig og god undervisning i de obligatoriske forskerutdanningskursene.
– Etikk, fusk med data og plagiering er ting som omtales nøye. Vi har det også i veilederkursene. Kandidater og veiledere kjenner godt til regelverket som finnes, og det er ikke noe nytt. Skikk og brukt og rett og galt i forskningen er ikke annerledes i dag enn det var i 1990 eller 1980. Holdningene er ikke endret, men vi er kanskje blitt flinkere til å undervise i det, både til kandidater og veiledere. Jeg vil ha et positivt fortegn til dette, jeg synes vi har flinke kandidater og veiledere. Men jeg må få legge til at jeg synes det er trist med slike saker, sier hun.
