Bombealarmen i Oslo er nå over, og gjenstanden viste seg å være en falsk bombe: Bygget for å se ut som en bombe, men uten sprengstoff.
Selv om det oppbevares et stort antall giftige, brannfarlige og radioaktive stoffer ved fysikk- og kjemiinstituttene både i Oslo og Bergen, er mengdene farlig materiale små, og en ekte bombe ville derfor hatt et lite skadepotensial.
– Når det gjelder radioaktivt materiale vil slike kilder være lukket inne i skap, og jeg vil ikke tro at en eksplosjon på utsiden vil utløse noen radioaktiv forurensning, sier Frette til På Høyden.
Heller ikke i kjemimiljøet ser forskerne det store potensialet for terrorister.
– Vi har veldig mange forskjellige typer kjemikalier, men det er ikke de store kvantaene vi har, sier Anne Marit Blokhus, som leder Kjemisk institutt ved UiB.
Professor Leiv K. Sydnes ved UiB er engasjert i arbeidet mot kjemiske våpen, og ser lett potensialet for mennesker som ønsker å spre frykt.
– Det er ikke så mye som skal til for å lage et smell. Og kanskje noen er interessert i å spre frykt, i dagens situasjon, sier Sydnes.
Men den reelle faren ved kjemikalier som normalt brukes ved laboratoriene ser han på som liten.
– Men folk flest har lite kunnskaper i kjemi, så selv det mest trivielle kan fremstå som farlig. Det er lett å skremme folk med kjemikalier.
Selv om bomben i Oslo ikke var ekte, har hendelsen satt i gang tanker:
– Denne typen hendelser setter ting på spissen. Å bli rammet av terror eller en gisselsituasjon er et veldig skremmende scenario. Det er ikke enkelt å planlegge for en type hendelse som en forrykt person skulle kunne finne på, sier Øyvind Frette.
