Alle vet at det regner mye i Bergen, men få vet værvarslingen verden rundt bygger på studier gjort nettopp her. At Bergen er et ideelt sted for klimaforskning er resultatene til Vilhelm Bjerknes (1862-1955 ) og Bjerknessenteret bevis på.
I denne byen regner det gjennomsnittlig 2250 mm, tre ganger så mye som i Oslo og dobbelt så mye som i Stavanger. Men skal vi tro Siri Kalvig, utdannet meteorolog ved Geofysisk institutt, UiB, fins det store fordeler med de triste fakta.
– Regn er livgivende. Varmen fra Ekvator, som gjør at vi kan leve her, blir blant annet transportert med regnet. Generelt er det også bedre luftkvalitet her enn østpå Siden de fleste værsystemer kommer fra vest, møter Vestlandet dem først. Over fjellet blir de mye mer udefinerbar, sier Kalvig som synes de store værskiftene i Bergen gjør det spesielt spennende å studere meteorologi her.
– Etter en front har passert får vi tydelige skift som betyr at det i ett øyeblikk kan være beksvart og plaskregn, mens det i det neste er helt lyst og klart. Det gir flotte lysbilder og enormt interessante himler.
Oppdaget polarfronten
Også Vilhelm Bjerknes, den moderne meteorologiens far, mente Bergen var et perfekt sted for vær-studier. Bjerknes hadde arbeidet i Stockholm, Oslo og Leipzig før han kom til Bergen i 1917. Her dannet han Bergensskolen i meteorologi sammen med en rekke unge assistenter, deriblant hans sønn, Jacob. Vilhelm Bjerknes var den første som så på værvarsling som et matematisk problem som måtte formuleres og løses. Han delte oppgaven i to: Hvis en ut fra nøyaktige observasjoner kjente atmosfærens tilstand ved et bestemt tidspunkt, kunne man lage prognoser av nye tilstander beregnet etter kjente lover fra fysikken.
I 1919 ga Jacob Bjerknes ut en artikkel som for første gang beskrev polarfronten og utvikling av lavtrykk som bølger på polarfronten. I dagens værvarsling benyttes elektroniske måleinstrumenter og datamaskiner data som produserer data Bjerknes knapt kunne drømme om. Prinsippene bak er imidlertid de samme som Bjerknes og de rundt ham utviklet.
Unik modell med dystre utsikter
Fremdeles er Bergen tilholdssted for noen av de fremste klimaforskerne i verden. Ved Bjerknessenteret, som nylig fikk status som Senter for fremragende forskning, har de blant annet utviklet en unik klimamodell som ved hjelp av Norgeshistoriens mest avanserte regneprosess kan simulere endringer i det globale klimaet i over hundre år fremover.
– Vi har koblet sammen en hav- og en atmosfæremodell slik at de kan kjøres samtidig og utveksle informasjon. Samtidig som den kan si noe om endringer globalt er den også mer velegnet enn andre modeller til å gi varsler for våre nære områder, sier førsteamanuensis Tore Furevik ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
Trenger mer kunnskap
«The Bergen climate model» kan regne ut hvordan klimaet vil endre seg, avhengig av mengden drivhusgasser i atmosfæren, forbruk av energi og antallet mennesker på jorden. Endringene er allerede merkbare og vil ha store konsekvenser for kraftnæringen, oppdrettsnæringen og transportnæringen i fremtiden. Ved bare moderat økning i utslipp kan for eksempel isen på Nordpolen være smeltet om ca 80 år. Temperaturen i havet vil øke og siden det da utvider seg, risikerer man store oversvømmelser. I tillegg vil en del fiskearter forsvinne. I Middelhavsområdet vil det kunne bli enda tørrere enn nå og følgene vil i så fall bli dramatiske med ørkenspredning og mangel på ferskvann. I fattige land kan klimaendringer føre til sultkatastrofer, og millioner av mennesker vil kunne bli klimaflyktninger.
– Men ennå trenger vi mer kunnskap om de prosesser som skaper endringene og denne kunnskapen må bli integrert i de matematiske modellene som beregner klimautviklingen. Det krever fokusert, grunnleggende forskning, gode ideer og rekruttering av unge forskningstalent. Dette var også resepten til Vilhelm Bjerknes som skapte den moderne meteorologiens gjennombrudd, sier Eystein Jansen, forskningsdirektør for Bjerknessenteret.
Senteret, som er et samarbeid mellom UiB, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet vil omfatte rundt 40 forskere. Både fysikere, geofysikere, matematikere, geologer, informatikere, biologer og flere andre faggrupper må gå sammen for å øke kunnskapen om klimaendringer.